Söderbäck mot Sverige (dom av 28.10.1998)
Söderbäck møtte K. W. i 1980, men hadde ikke et fast forhold med henne. Men han var far til datteren, M., som K. W. født i september 1982. Han hadde bare sporadisk kontakt med M. under hennes tidlige barndom, som var delvis på grunn av K. W. var villige til å la ham se barnet.
I 1983 lærte K. W. en annen mann å kjenne, M. W., som hun flyttet sammen med i mai 1983. K. W. og m.v. giftet seg i januar 1989.
I november 1988 ba Mrs M. W. Nyköping tingrett om tillatelse til å adoptere M. Söderbäck var imot dette, men retten besluttet i desember 1989, etter å ha hørt både Söderbäck og M. W. i en muntlig forhandling, for å tillate den ønskede adopsjonen. Avgjørelsen ble senere bestemt av Svea lagmannsrett, og Høyesterett nektet anke i saken.
For EU-domstolen hevdet Söderbäck at beslutningen om å gi M. W. tillatelse til å adoptere M. stridet imot Söderbäcks rett til respekt for familielivet etter artikkel 8 i konvensjonen.
EU-domstolen bemerket at avgjørelsen utgjorde et inngrep i Söderbäcks rett til respekt for familielivet, beslutningen tatt i samsvar med svensk lov, og at hensikten var å beskytte M rettigheter, som var en legitim interesse i henhold til artikkel 8: 2 i konvensjonen. Imidlertid forble den for å avgjøre om vedtaket kunne anses som nødvendig i et demokratisk samfunn.
I denne forbindelse mente EU-domstolen at Söderbäck hadde bare begrenset kontakt med M., som hadde levd sammen med K. W. helt siden fødselen, og sammen med M. W. siden hun var åtte måneder gammel. M. W. hadde deltatt i omsorgen for M. og M. hadde ansett M.W. som sin far. Det var altså over lang tid utviklet et ekte familie forhold som består av K. W., M. W. og M. Adopsjonsbevilling hadde befestet og formalisert disse eksisterende familiebånd og fremstod dermed som rimelig. De negative effektene av beslutningen fikk for Söderbäck kan i de nåværende omstendigheter ikke anses som uforholdsmessige. Følgelig, EU-domstolen fant at artikkel 8 ikke hadde blitt krenket.