Foreningen for Barnets Beste

Pressemelding fra foreningen Barnets Beste:

Barnevernet i Norge er under sterk nasjonal og internasjonal kritikk. Foreningen har fokus på barn i systemet og mener en rekke enkle tiltak kan gjøres for å beskytte barna bedre enn hva som er fremgangsmåtene i dag. Bruken av akuttvedtak må ned, og det må gjøres umiddelbare enkle grep som lydopptak av avhør for å sikre rettsikkerheten for involverte parter. Foreningen har i lang tid jobbet med å samle inn vitner og informasjon på hvordan prosessene faktisk fungerer. Man har gått systemnivå for å informere om kritikkverdige forhold.

Mange vitner står nå frem og mener bestemt at det må settes i gang en umiddelbar granskning av flere barnevernskontor. Alle rapporterer om metodebruk som skader barna fremfor å hjelpe dem. En kultur for å vinne saker, fremfor å finne sannheten. Et godt eksempel i så måte er «Bodnariu saken» i Naustdal der 5 barn ble tilbakeført da det ikke var grunnlag for omsorgsovertakelse. Vi har flere alvorlige saker med same fremgangsmåte og det er stikk i strid med hva folk flest forbinder med rettsikkerhet og prinsippet til «barnets beste»

Det er innlevert politimelding på Stryn kommune v/barnevernstjenesten.

2 personer er anmeldt for grov uforstand i tjenesten. Dette skyldes flere forhold, men først og fremst et tilfelle der biologiske foreldre bad flere instanser om legetilsyn til et barn under akuttvedtak. Bvtj nektet å ta i mot råd fra lege, og barnet havnet like etter på 3 sykehus i løpet av natten. Barnet ble innlagt med alvorlig blodforgiftning på Haukeland sykehus.

Det er i tillegg anmeldt 1 saksbehandler for falsk og uriktig forklaring for fylkesnemnd og tingrett.

Det er også påstander om bevisproduksjon gjennom ensidig negativ retting av informasjon, på en slik måte at sannheten forvrenges. Dette er alvorlig fordi det gir et uriktig bilde til avgjørelser i fylkesnemnd og tingrett. I tillegg blir det sterkt belastende for de rammede parter.

Prosessen har vært så belastende at man framsetter påstand om brudd på menneskerettighetskonvensjonen og tortur. Dette har flere vitner hevdet, og selv barn i prosessen har uttalt seg til sakkyndige om at dette er tortur.

Det er også politimeldt at kommunen har gjort seg skyldig i å påvirke vitne.

En rekke vitner med sammenfallende vitnemål er stevnet inn som vitner i anmeldelsen.

Til slutt er det levert inn lydopptak der man ber politimyndigheten undersøke om korrupsjon har funnet sted. Disse lydopptakene inkluderer kommunen sin advokat, og dertil blir alle sentrale i saken satt opp som skjellig grunn til mistanke for en anmeldelse. Leder ved fylkesnemnda for Hordaland / Sogn og Fjordene er involvert i flere av disse sakene. Det oppmodes på det sterkeste opprettelse av et settebarnevern/fylkesmann og fylkesnemnda for å få en vurdering av det faglige arbeidet ved disse kontorene. (Naustdal og Stryn)

Kommunen vurderes stevnet for flere brudd på menneskeretter, bla i forbindelse med at 5 barn ble akuttplassert som følge av en samværsavtale som ble inngått etter råd fra psykolog ved Barnas hus og familiekontor. Bvtj i Stryn nektet å involvere seg, men etter 3 mnd brukte bvtj denne avtalen som grunnlag for å utføre et muntlig akuttvedtak!

I tillegg er Stryn kommune ved PPT tjenesten anmeldt for å ikke sørget for oppfølging av et barn, slik at det endte med en omsorgsovertakelse fremfor hjelpetiltak i tide.

Forholdene ved kontoret har vært belyst av flere pårørende og foreningen uten at man har oppnådd noe dialog. Når ikke lokalpolitikerne vil ta tak i forholdene, vil vi på det sterkeste be barneminister Solveig Horne og justisminister Anders Anundsen om å gå inn i forholdene som nevnes i anmeldelsen. Barneombudet har tidligere uttalt seg om Stryn Kommune og vi ber barneombudet nok en gang se på forholdene der.

Yrkesetisk råd har foreslått et ekstraordinært tilsyn, og vi ber om at det utføres av et annet fylke.

Slike anmeldelser blir som oftest henlagt, men vi mener det er vår plikt å informere om at flere barn har blitt utsatt for alvorlige krenkelser og går derfor til politimelding av forholdene. Dette for å følge opp statsadvokaten om plikten til å melde fra om overgrep. BUFDIR direktør Mari Trommald viser hele tiden til rettsikkerhet og for barna dette gjelder ser vi anmeldelsen som en syretest på rettstaten Norge.

Ved flere spørsmål i om dette kan man ta kontakt med foreningen barnets beste ved leder Raymond Skorstad mob 92422208 eller advokat Lois Anda mob 48052760 som bistår i de anmeldte sakene.

Viser også til generell informasjon i vedlagt klage til yrkesetisk råd og andre relevante artikler.

https://www.nrk.no/sognogfjordane/felles-barnevern-kan-ga-i-vasken-1.8068184

https://www.nrk.no/sognogfjordane/stryn-kommune-gar-imot-barneombodet-1.10859225

https://www.nrk.no/hordaland/_-barnevern-kutt-vil-ramme-barn-1.10892535

http://www.knut.com/2011/12/kommentar-barnevernet-pa-sunnmore-danner-monster/#

Vedlegg:
Politianmeldelse av Stryn kommune 

Til politikerne i Stryn

Brev til ordfører og barnevern i Stryn

Klage over barnevernstjenesten i Stryn til Yrkesestetisk råd

Tilsvar på klagesvar fra Barnevernstjenesten i Stryn Kommune

Yrkesetisk råd endeleg svar til Raymond Skorstad

Stryn kommune

V/ Ordfører Sven Flo

Tonningsgata 4

6783 Stryn                                                                                                      Arendal 20/06/2016

Viser til kommunens ønske om å bli politimeldt for å gå videre med forholdene vi har avdekket. Kommunen er nå politimeldt for flere forhold og viser til vedlagt pressemelding.

Ser at man ofte viser til taushetsplikt og manglende innsyn som svar i media. Minner om at medlemmene har foreslått fullt innsyn i alle saksdokumenter, uten at kommunen viser noen interesse utover å gi full tillit på generelt grunnlag.

Legger også ved svar fra Yrkesetisk råd, samt andre artikler vi ikke har fått noe tilbakemelding på.

Med vennlig hilsen

Raymond Skorstad

Leder

Foreningen for Barnets Beste

www.barnetsbeste.com
raymond@barnetsbeste.com

Mob: 92422208

Yrkesetisk råd endeleg svar til Raymond Skorstad

Verdsfemjande demonstrasjonar sette Stryn på verdskartet den 16. april; frå før er denne perla i det norske fjordlandskapet vide kjent som eit eineståande reiselivsmål. Men denne dagen var ikkje Vestlandet sett på verdskartet pga «Fagre Stryn», men på grunn av brot på mennesrettar.

Det har ulma ute i Europa i lang tid fordi barnevernet i Noreg skiljer foreldre og born som kjem frå land der ute, men etter bortføringa i barnevernregi av fem små born frå heimen på Vestlandet, tok det full fyr! På fire kontinent, i 23 land og på fem stader i Noreg reiste folk seg mot overgrepa, denne dagen. Stryn var ein av dei fem; eit naturleg val fordi det ligg i nærområdet til hendinga som vekte opp so mange!

Demonstrasjonane verda rundt galdt ALLE overgrepa i barnevernregi, og sidan demonstrasjonen var i Stryn, var det ordføraren der som vart intervjua av pressa i etterkant. Det var innbyggjarar frå Stryn som var med å arrangere stemnet, og der var innbyggjarar frå Stryn som elles tok del. Men ingen av dei folkevalde møtte opp for å høyre kva demonstrantane mot barnevernet hadde å fortelje, heller ikkje ordførar Sven Flo.

I Sunnmørsposten 18. april seier ordførar Flo om barnevernsaker: «Slike saker har alltid to sider», og «at ein berre får innsyn i eine sida gjennom media.»

Om det skulle vere slik, kvifor nytta ikkje ordføraren høvet til å vere til stades på Per Bolstad -plassen i heimbygda den 16. april for å få informasjon frå eigne veljarar og andre, direkte?

Eg veit at innbyggjarar i Stryn har informert ordføraren sin om det dei opplever som svært krenkjande handlingar utførd av barnevernet, og at dei meiner barnevernet har brote menneskerettane som er nedfelt i Grunnlova. Likevel seier ordførar Flo til Sunnmørsposten: «Eg har full tillit til barnevernet i Stryn.». Samstundes viser han til at barnevernet har teieplikt som gjer innsyn i arbeidet deira umogleg! Kva byggjer då ordføraren denne tilliten sin på?

Kan ordførar Flo, som har fått mykje negativ informasjon frå innbyggjarar i Stryn forståast anleis enn at han ikkje har full tillit til desse informantane og til veljarane sine?

Margaret Hennum

Appellhaldar på D-Dagen 16. april i Stryn

Arendal 06/04/2016

Yrkesetisk råd

yer@fo.no

Tilsvar på klagesvar fra Barnevernstjenesten i Stryn Kommune

Vi viser til dialog over tid med flere av våre medlemmer i foreningen Barnets beste.

Foreningen har lest tilsvar fra Stryn Kommune, og vi ber rådet lese vårt opprinnelige klagebrev en gang til. De ulike punkt som ble satt opp og klagen i sin helhet, mener vi er bevist gjennom tilsendt materiale fra den enkelte.

Bvtj initierte selv en klage til fylkesmannen. Foreningen opplevde at når den tok kontakt med ordfører i Stryn og bad om et møte – kom informasjonen i det brevet også til bvtj. Innhold fra brevet ble umiddelbart neste dag brukt i en klage på seg selv til fylkesmannen. Den ble tatt ut av sin sammenheng og brukt på et enkelt barn av våre medlemmer. Hele poenget med klagen var å lage et svertebrev som kom i rettsaken til det aktuelle medlem. Hvorfor kom den informasjonen til ordføreren til bvtj er det grunn til å stille spørsmål om. Mor til bvtj leder er arkivar i kommunen.

Når det gjelder at «de samme sakene blir referert til i ulike forum» så er dette en løgn da ingen av medlemmene har omtalt sin enkeltsak på nett. Fylkesmannen har for øvrig ikke tatt tak i flere av disse alvorlige sakene man har referert til.

Bvtj leder kan ikke kjenne seg igjen i de beskrivelser vi har satt frem, og det er ikke overaskende. Evnen til å innrømme feil er helt fraværende og hun viser store problemer med forsvarsmekanismer. Medlemmene opplever at det er bvtj som går i konflikt med brukerne helt unødvendig. Det er uansett bvtj som har ansvaret for dialog, kommunikasjon og samhandling. At man i det heletatt skylder på klientene for vanskelig samarbeid viser at man ikke tar innover seg hvem som er den profesjonelle part. Man har i Stryn kommune 0 % familieplasseringer og grunn oppgitt er at man ikke kan samarbeide med nærmeste familie fordi de «ikke er ening med oss» Familiene kjenner seg ikke igjen og får ikke engang svar på henvendelser om å kunne ha kontakt med omplasserte barn. Bvtj skaper konflikter for å vise sin makt. Setningen «føler du deg stigmatisert nå» ble uttalt av leder. Det vises til «subjektive opplevinger» og det får bli vårt motsvar at der er en kollektiv oppfattelse. Nedlatende og ufine er gjenganger i beskrivelsene av bvtj til oss.

Det må kunne sies å være en ukultur når så mange melder tilbake de samme negative opplevelsene med disse to saksbehandlerne. Man tar ikke alle ved kontoret under en kam, men viser til den hyppige utskiftningen av ansatte ved kontoret. Bvtj leder går selv ut på sin private facebook profil og søker etter tilsynsførere. Det i seg selv er uholdbart når tilsynsførerne skal være nøytrale. De som brukes er også ufaglærte i ung alder. Det er flere som har sagt de ikke vil være tilsynsførere ved dette kontoret pga det ryktet kontoret har etter hvert.

http://www.smp.no/nyheter/article114307.ece

De gode relasjonene som man viser til er noe man ikke har lykkes med i alle de tilfeller vi kjenner til. Vi kjenner også til flere personer utenom vår organisasjon, men de tør ikke stå frem. Det ble i en sak laget en underskriftsliste til helse og sosialsjef fra et bygdelag om å se på samarbeid og hjelpetiltak. Bvtj brukte dette «brevet i bygda» til å legge skylden på far og hans familie. De retter skriftlige påstander om at fars søster står bak brevet og det er bekreftet feil. I tillegg har saksbehandler uttalt at «barna skal ikke tilbake til den bygda der». Men kan vanskelig se at det å legge seg ut med hele bygdelag er i samsvar med deres oppfattelse av å ha «gode relasjoner» når man går til slike angrep. Det ble i tillegg oppgitt som delvis grunn til at barna ikke kunne bli plassert i familien sitt nærmiljø. Vi ser her at «barns beste» ikke alltid gjelder dersom det ikke er til «bvtj sitt beste»

Vi kjenner til at vitner i saker er tatt i tale fra kommunen sin side. Dette er å påvirke vitner og veldig alvorlig.

Bvtj sier de er positive til konstruktive innspill. Når brukerne forsøker å ta opp tema, blir det heller referert i samtaler at klientene er bortforklarende, kan ikke ta til seg kritikk, er uten mentaliseringsevne, ser ikke alvoret, kan ikke tilbys hjelpetiltak mm. Det ble tatt opp med bvtj leder at saksbehandler vitnet falskt i Fjordane tingrett, og ingen samtaleoppfølging har skjedd. Det ble i tillegg skrevet en artikkel i Fjordingen 30.10.15 uten at det har vert noe dialog på forholdene som ble tatt opp. Kontoret virker for å være i konfliktmodus, og angriper der de kan og søker støtte på at de blir urettferdig oppfattet.

Når det gjelder det tverrfaglige samarbeidet, viser vi til diskusjonen i Nordfjord der Stryn Kommune går i mot samarbeid. Barneombudet har også kritisert kommunen for dette standpunktet. Når vi som forening melder tilbake at det er grunn til bekymringene, bør man kanskje lytte mer til klientene.

http://www.nrk.no/sognogfjordane/stryn-kommune-gar-imot-barneombodet-1.10859225

http://www.nrk.no/sognogfjordane/felles-barnevern-kan-ga-i-vasken-1.8068184

Samarbeidet tverrfaglig i kommunen kommer først i etterkant. Vi har klare tilbakemeldinger på at man gjør akuttvedtak, uten at man har innhentet nok informasjon. Informasjonen i hjelpelinjene blir gjerne forvrengt og brukt til å bygge en sak i ettertid. Dette har vi vitner på, men flere tør ikke stå frem av frykt for represalier. Sånn sett kan man si at bvtj i Stryn benytter seg av samarbeidet kun den ene veien og opptrår som politimyndighet fremfor å være et hjelpetilbud. Man jo å nevne at et barn ble nektet legetilsyn i akuttplasseringen og havnet på sykehus i en alvorlig livstruende situasjon.

Når det gjelder rettsikkerheten til foreldrene som det blir vist til, sier det seg selv at den ikke er god etter slike metoder. Vitner forteller om dokumenter som er så forvrengte at det blir nærmest umulig å forsvare seg. Man får ikke dokumenter i tide / nektes innsyn før rettsaken er begynt, og det er opplesning av påstander fra kommuneadvokaten som ikke er dokumentert eller bevist. Man får ikke forsvart seg, eller ført vitner som kunne opplyst sakene. Bvtj vitner falskt i tingretten, slik at fylkesnemnda senere bruker tingrettsdokumenter som bevis i sine saker. Man bytter tilsynsfører og saksbehandler, og de leser opp dokumentene fra hverandre, og dertil «lyver det til» for å vinne frem i sin sak. Metodene man bruker er de samme i flere saker, der den aktuelle advokaten er involvert. For eksempel i den kjente Bodnariu-saken i Naustdal. Det er holdepunkter på at vitner blir påvirket i forkant av sakene. Dette er misbruk av definisjonsmakt, informasjonsmakt og inntrykksdannelse for å vinne saker, fremfor å forstå problemstillingen og møte med hjelpetiltak. Dette er ikke til barns beste.

Når det gjelder KOSTRA tall, er tilbakemeldingene fra brukerne at bvtj i Stryn holder nede tall på hjelpetiltak for å «være flinke i klassen». En ønsker å fremstå som at man kommer tidlig inn og det er lite behov for hjelpetiltak. Dette kom frem av Bvtj leder sin uanmeldte presentasjon i kommunestyret mars 2015. Dette så medlemmene som «å komme i forkant» av en ventet kritikk man hadde varslet til politikerne. I stedet for en åpen gjennomgang av tjenesten, var den nå «ferdig presentert» og flere politikere reagerte på dette. Spørsmålet man kan stille seg er om Stryn ikke avslører seg gjennom «det er verdt å merke seg det lave tallet på meldinger gjennom PPT, leger, og psykiatritjenesten. Brukere har i fellesskap meldt fra til Nordfjord psykiatrisenter om at her er noe galt. Kan det tenkes at disse med meldeplikt møter ofrene og ser derfor «galskapen» og vegrer seg for å melde saker? Ut fra tall på flyktninger i Stryn kommune er det noe unormalt med tallene til Stryn kommune når man sammenligner tallene for nabokommunene. Vi fikk dette oppsummert fra politikere som analyserte KOSTRA tallene for foreningen:

Tala er brutale, minst ressursar, færrast hjelpetiltak, færrast tilsette men tal saker tilsvarande samanliknbare kommunar i fylket. Som ein kommentar til dette, har Stryn ein demografi med eit fleirkulturelt samfunn få andre kommunar i fylket har. Det skulle i seg sjølv medføre auka ressursar. Det er berre å bruke 5 min. å lese tala, då ser ein galskapen. Mitt poeng: Har dei barneverntilsette i Stryn eit økonomisk og politisk press på seg frå politikarar og leiarar som gjer at det fører til uetisk framferd, alternativt: Har dei barneverntilsette villeia politikarar og leiarar gjennom uetisk framferd til at desse har vore i god tru om at alt er bra og velstand. Eg veit ikkje, men dette er ei sak for kontrollutvalet i kommunen, og deira hovudansvar. Statistikken eg syner til er ikkje særeigen, dette har vore ein vondt sirkel sidan 2010.

De etiske verdiene vi mener må ses på i denne sammenheng er følgende:

Menneskeverd:

Måten man arbeider på går den enkelte sitt menneskeverd og dertil livskvalitet. Akuttplasseringer på sviktende grunnlag der barn blir hentet flere ganger uten at hjelpetiltak eller nærmeste familie er vurdert. Flere av desse barna er heldigvis tilbakeført, men med traumer som er skapt av bvtj. Eksempelvis bruker man ikke kompetansen og hjelpemidlene ved barnas hus.

Respekt for den enkeltes integritet:

Når man henvender seg til bvtj for hjelp og råd, har vi eksempel på at svaret er akuttplasseringer uten at man har forsøkt hjelpetiltak. «Det fratar den enkeltes mulighet til å leve i samsvar med egne verdier, muligheter(hjelpetiltak)» Man blir også tiltalt på en særdeles ufin og respektløs måte både som barn og foreldre.

Anerkjennelse av ulikhet og ikke-diskriminering:

Man opplever at det forskjellsbehandles med kjønn der saksbehandler støtter ene parten og fremprovoserer konflikter. I samlivsbrudd (sosial status) ser vi at man går aktivt inn og forverrer situasjonen med å sette partene oppimot hverandre. Saksbehandler «anonym» har en negativ holdning til fedre slik vi opplever tilbakemeldingene. Det opereres med et tunnelsyn der vi har inntrykk av at det positive i sakene blir faktisk vridd til negative faktorer for å styrke en hypotese.

Helhetssyn på mennesker:

Vi mener at det ikke eksisterer et tverrfaglig samarbeid i det hele. Først i etterkant av rettsprosesser går kontoret inn for å bruke hjelpelinjene til å bevise sin teori. Når man eksempelvis ikke lytter til råd fra familiekontor eller barnas hus ser vi dette som bevist. Det samme gjelder med informasjon fra skole og barnehage, der informasjon blir forvrengt til det ugjenkjennelige. I dette mener vi da at det mangler et grunnleggende positivt menneskesyn.

Tillit, åpenhet, redelighet:

Åpen kommunikasjon, forståelig informasjon, tydelige begrunnelser er et stort tema i disse sakene. Tillit til saksbehandler er alfa og omega, og når man opplever «heng ham, ikke vent til jeg kommer» skaper dette ikke tillit. Det er til alt overmål så gjennomført at vi påstår ren maktarroganse og bevisproduksjon foregår. Dette er så alvorlig at det vil bli politimeldt som grov uforstand i tjenesten i flere saker med samme saksbehandler. Det er også påstander om falsk/bevist uriktig forklaring i tingretten.(Redelighet)

Omsorg og nestekjærlighet:

Det ytes lite råd for hva man kan gjøre for å unngå en omsorgsovertakelse. Akuttplasseringer skjer uventet og uforståelig. Det reageres nå i bygdelag med skriftlige tilbakemeldinger, samt skule, barnehage, leger og annet helsepersonell reagerer på fremgangsmåten uten at de kan gjøre noe med det. Man tar ikke hensyn til brukarenes udekkede behov (tiltak), ressurser (familie/venner), verdier (livssyn) Omsorg og nestekjærlighet synes langt unna ved de personene vi har nevnt. Man har vitneprov som sier de regelrett smiler og nyter maktbruken i rettsaker.( «Føler du deg stigmatisert nå»?)

Solidaritet og rettferdighet:

«Brukarenes rettigheter skal alltid ivaretas og yrkesutøverne har et særskilt ansvar for å arbeide for økt rettsikkerhet» Vi viser til vedlagt informasjon på 2 eksempel saker. Brukerne må klage til fylkesmannen for å få gjennomført sin rett til hjelpetiltak. Dette har skjedd gjentatte ganger, og KOSTRA tall for dette kontoret er unormale i forhold til nabokommuner. Når man ser på meldinger til barnevernet, ser det også ut som at noe er unormalt med tillit i hjelpelinjene.(lege/ppt) I møte med saksbehandler blir informasjon man ønsker å rette på ikke tatt med. Man opplever at informasjonen brukes på en annen måte eller uteblir i rettsmøter. Det går på tvers av rettsikkerhet, og man belyser ikke saken på rett måte. Barn og foreldre blir ikke tilstrekkelig hørt, og det vitnes uriktig i rettsmøter. Det positive i sakene uteblir, og man går bevisst inn for å utelukke moment som kunne gi andre hypoteser eller teorier. Til og med kommunens advokat har beklaget utsagn fra saksbehandlere i denne kommunen. Barn er tilstede i situasjoner som farger deres utsagn for senere samtaler og dommeravhør.

Ansvar:

Vi mener at utfordringene ved samhandlingen i Stryn Kommune er av en slik art at flere yrkesgrupper har et etisk ansvar for å rapportere(varsle). Vi har signaler på at gjennomtrekken av personale er høy. Personale med høy kompetanse forsvinner, og det er skjulte etiske verdier (fryktkultur). Alle yrkesutøvere har et selvstendig ansvar for at egne handlinger er i samsvar med faglig kunnskap, juridiske rammer og yrkesetiske forpliktelser. Saksbehandler er ikke utdannet barnevernspedagog men sosionom? Rådmann har sagt at manglende kompetanse ved kontoret kompenseres med lang erfaring i tjenesten. Det ble sagt at man tilsetter de «presumtivt beste». Egenhet for stillingen er jo et viktig kriterium. Det vekker bekymring i den grad barnevern er et viktig arbeidsområde og har store krav til faglig kompetanse og skikkethet. Leder har et større ansvar for den etiske refleksjon for hvordan tjenesten drives, og man stiller spørsmål rundt leders personlige egenskaper, menneskesyn og evnen til empati.

Oppsummering:

Vi har ettersendt mer utfyllende informasjon fra den enkelte sak. Om nødvendig kan man ettersende mer skriftlige dokumenter og lydopptak på flere av våre påstander.

Her er flere saker det klages på, og foreningen har i dette skriv forsøkt å opprette en kopling mellom flere brukere og rådet for å se dette i en større sammenheng. Man får ofte høre at man går ikke inn i enkelt saker, men her er det altså snakk om flere saker knyttet til en bestemt saksbehandler, ansvarlig leder og kontor.

Kan også legge til at det er forhold som vil bli politimeldt, og sendt videre til andre instanser der de ulike element hører hjemme.

Målet for foreningen og medlemmene er at barnevernet skal utvikles og bli bedre. En etisk selvrefleksjon er en viktig del og en klage til yrkesetisk råd er en av flere veier man bør gå.

Derfor opprettholder foreningen klagen og vi ber yrkesetisk om å se på barnevernstjenesten i Stryn kommune.

Med vennlig hilsen

Raymond Skorstad

Formann i foreningen barnets beste

Vedlegg

SEKOM kontroll i kontrollutvalget (Side 13) https://www.forde.kommune.no/Handlers/fh.ashx?MId1=1037&FilId=1809

https://www.forde.kommune.no/Handlers/fh.ashx?MId1=1037&FilId=12079

Oppdaterte KOSTRA tall 30.06.2015 pdf

Arendal 06/12/2015

Yrkesetisk råd

yer@fo.no

Klage på Barnevernstjenesten i Stryn Kommune

Vi viser til dialog over tid med flere av våre medlemmer i foreningen Barnets beste.

Foreningen har innsikt i flere saker i Stryn kommune der vi mener å avdekke at en omfattende systemsvikt eller ukultur som eksisterer her. Med systemsvikt mener vi manglende samhandling med andre etater og bruken av opplysninger man finner i hjelpelinjene. Med ukultur mener vi en ensrettet makt og herskekultur med fokus på å vinne saker, fremfor å forstå problemstillingene og yte hjelp.

Foreningen retter klagene mot saksbehandler «anonymisert» og naturlig nok hennes ansvarlig leder «Anonymisert». Det kan også være aktuelt med klage på en fylkesnemdsleder og en advokat om rådet er rett instans for en slik klage.

Vi snakker her om akuttvedtak og omsorgsovertakelse som ikke oppfyller lovens grunnlag, samt regelrett bevisproduksjon satt i system for å vinne frem i sakene. Dette kan være innenfor det som i sosiale medium etter hvert er omtalt som «Sunnmørsmodellen». Vi ser ikke bort i fra at dette kan spores tilbake til en bestemt advokat som har vert inne i sakene. Fremgangsmåtene og mønstrene er tydelige, uten at det tas opp her i denne omgang.

Vi ønsker bistand i å sette opp klagen/klagene, og sender ved vedlegg i 2 enkeltsaker som viser at flere i hjelpelinjene også reagerer. Vi mener å ha hold i at det reageres i hjelpelinjer, og at tilliten til barnevernstjenesten er «tillit basert på generell karakter». Vi legger ved vårt syn på dette gjennom en artikkel som oppsummerer vårt arbeid og fremgang i Stryn Kommune. Artikkelen fra Fjordingen 30.10.15 «Til Politikerene i Stryn» legges ved.

Vi er kjent med at det skal være et møte i rådet nå den 7. desember, og sender derfor denne felles klagen for å få en tilbakemelding på hvordan rådet kan undersøke forholdene i Stryn.

Utfra klagegprosedyren mener vi at det mangler et positivt menneskesyn som grunnleggende faktorer ved bvtj i Stryn Kommune.

Også samhandling med andre etater er fraværende, uten at det skjer i ettertid for å finne bevis for sine påstander og hypoteser. Fra en hypotese til teori er det lett å gå feil om man ikke har det etiske grunnlaget med seg som rettesnor når man skal vurdere sine bevis. Medlemmene er samstemte i at ting tas ut av sin sammenheng på en slik måte, at det ikke tjener til barnets beste. Barn blir heller ikke hørt på rett måte, og brukerne opplever at det er makt som er i fokus og ikke hjelp. Man går så langt at man må faktisk fraråde å ta kontakt med dette kontoret og det er ikke bra i det hele. For man trenger et barnevern, det er vi alle enig om.

De etiske verdiene vi mener må ses på i denne sammenheng er følgende:

Menneskeverd:

Måten man arbeider på går den enkelte sitt menneskeverd og dertil livskvalitet. Akuttplasseringer på sviktende grunnlag der barn blir hentet flere ganger uten at hjelpetiltak eller nærmeste familie er vurdert. Flere av desse barna er heldigvis tilbakeført, men med traumer som er skapt av bvtj. Eksempelvis bruker man ikke kompetansen og hjelpemidlene ved barnas hus.

Respekt for den enkeltes integritet:

Når man henvender seg til bvtj for hjelp og råd, har vi eksempel på at svaret er akuttplasseringer uten at man har forsøkt hjelpetiltak. «Det fratar den enkeltes mulighet til å leve i samsvar med egne verdier, muligheter(hjelpetiltak)» Man blir også tiltalt på en særdeles ufin og respektløs måte både som barn og foreldre.

Anerkjennelse av ulikhet og ikke-diskriminering:

Man opplever at det forskjellsbehandles med kjønn der saksbehandler støtter ene parten og fremprovoserer konflikter. I samlivsbrudd (sosial status) ser vi at man går aktivt inn og forverrer situasjonen med å sette partene oppimot hverandre. Saksbehandler «anonymisert» en negativ holdning til fedre slik vi opplever tilbakemeldingene. Det opereres med et tunnelsyn der vi har inntrykk av at det positive i sakene blir faktisk vridd til negative faktorer for å styrke en hypotese.

Helhetssyn på mennesker:

Vi mener at det ikke eksisterer et tverrfaglig samarbeid i det hele. Først i etterkant av rettsprosesser går kontoret inn for å bruke hjelpelinjene til å bevise sin teori. Når man eksempelvis ikke lytter til råd fra familiekontor eller barnas hus ser vi dette som bevist. Det samme gjelder med informasjon fra skole og barnehage, der informasjon blir forvrengt til det ugjenkjennelige. I dette mener vi da at det mangler et grunnleggende positivt menneskesyn.

Tillit, åpenhet, redelighet:

Åpen kommunikasjon, forståelig informasjon, tydlige begrunneleser er et stort tema i desse sakene. Tillit til saksbehandler er alfa og omega, og når man opplever «heng ham, ikke vent til jeg kommer» skaper dette ikke tillit. Det er til alt overmål så gjennomført at vi påstår ren maktarroganse og bevisproduksjon foregår. Dette er så alvorlig at det vil bli politimeldt som grov uforstand i tjenesten i flere saker med samme saksbehandler. Det er også påstander om falsk/bevist uriktig forklaring i tingretten.(Redelighet)

Omsorg og nestekjærlighet:

Det ytes lite råd for hva man kan gjøre for å unngå en omsorgsovertakelse. Akuttplasseringer skjer uventet og uforståelig. Det reageres nå i bygdelag med skriftlige tilbakemeldinger, samt skule, barnehage, leger og annet helsepersonell reagerer på fremgangsmåten uten at de kan gjøre noe med det. Man tar ikke hensyn til brukarenes udekkede behov (tiltak), ressurser (familie/venner), verdier (livssyn) Omsorg og nestekjærlighet synes langt unna ved de personene vi har nevnt. Man har vitneprov som sier de regelrett smiler og nyter maktbruken i rettsaker.( «Føler du deg stigmatisert nå»?)

Solidaritet og rettferdighet:

«Brukarenes rettigheter skal alltid ivaretas og yrkesutøverne har et særskilt ansvar for å arbeide for økt rettsikkerhet» Vi viser til vedlagt informasjon på 2 eksempel saker. Brukerne må klage til fylkesmannen for å få gjennomført sin rett til hjelpetiltak. Dette har skjedd gjentatte ganger, og KOSTRA tall for dette kontoret er unormale i forhold til nabokommuner. Når man ser på meldinger til barnevernet, ser det også ut som at noe er unormalt med tillit i hjelpelinjene.(lege/ppt) I møte med saksbehandler blir informasjon man ønsker å rette på ikke tatt med. Man opplever at informasjonen brukes på en annen måte eller uteblir i rettsmøter. Det går på tvers av rettsikkerhet, og man belyser ikke saken på rett måte. Barn og foreldre blir ikke tilstrekkelig hørt, og det vitnes uriktig i rettsmøter. Det positive i sakene uteblir, og man går bevisst inn for å utelukke moment som kunne gi andre hypoteser eller teorier. Til og med kommunens advokat har beklaget utsagn fra saksbehandlere i denne kommunen. Barn er tilstede i situasjoner som farger deres utsagn for senere samtaler og dommeravhør.

Ansvar:

Vi mener at utfordringene ved samhandlingen i Stryn Kommune er av en slik art at flere yrkesgrupper har et etisk ansvar for å rapportere(varsle). Vi har signaler på at gjennomtrekken av personale er høy. Personale med høy kompetanse forsvinner, og det er skjulte etiske verdier (fryktkultur). Alle yrkesutøvere har et selvstendig ansvar for at egne handlinger er i samsvar med faglig kunnskap, juridiske rammer og yrkesetiske forpliktelser. Saksbehandler er ikke utdannet barnevernspedagog men sosionom? Rådmann har sagt at manglende kompetanse ved kontoret kompenseres med lang erfaring i tjenesten. Det vekker bekymring i den grad barnevern er et viktig arbeidsområde og har store krav til faglig kompetanse og skikkethet. Leder har et større ansvar for den etiske refleksjon for hvordan tjenesten drives, og man stiller spørsmål rundt leders personlige egenskaper, menneskesyn og evnen til empati.

Oppsummering:

Vi kan ettersende fullmakter fra den enkelte sak, når vi har en dialog med rådet på hvordan vi kan gå frem for å få frem de aktuelle momenter dere trenger. Her er flere saker det klages på, og foreningen har i dette skriv forsøkt å opprette en kopling mellom flere brukere og rådet for å se dette i en større sammenheng. Man får ofte høre at man går ikke inn i enkelt saker, men her er det altså snakk om flere saker knyttet til en bestemt saksbehandler, ansvarlig leder og kontor.

Kan også legge til at det er forhold som vil bli politimeldt, og sendt videre til andre instanser der de ulike element hører hjemme.

Målet for foreningen og medlemmene er at barnevernet skal utvikles og bli bedre. En etisk selvrefleksjon er en viktig del og en klage til yrkesetisk råd er en av flere veier man bør gå.

Derfor ber vi yrkesetisk om å se på barnevernstjenesten i Stryn kommune. Ønsker en tilbakemelding på veien for dialog videre.

Med vennlig hilsen

Raymond Skorstad

Formann i foreningen barnets beste

Vedlegg:

Muntlig akuttplassering (Sak 1)

Klage til Fylkesmann og Fylkeslege (Sak 2)

Støtte erklæring fra Petr Mach

http://www.nrk.no/sognogfjordane/felles-barnevern-kan-ga-i-vasken-1.8068184

http://www.nrk.no/sognogfjordane/stryn-kommune-gar-imot-barneombodet-1.10859225