Stryn kommune – barnevern

Posted: 9th juni 2020 by admin in Ytringer
Tags: ,
Tor Åge Berglid
Foto Privat


Ser i Fjordingen at ordføreren i Stryn har invitert Fylkeslegen via skype til neste kommunestyremøte. Dette for å få informert alle politikarane om korleis systemet fungerer og korleis Stryn kommune ligg an. Han oppmodar også andre politikarar til å sitje i ro i båten inntil ein får vite meir. Minner om at avsløringane i Bergen med Fjeld utvalget og i Samnanger med deira granskning tilhøyrer same sikkerheitssystemet som vart vist full tillit sist gang. Som leiaren i Fjeld utvalget uttalte: «Dere trenger en fandens advokat!»


Håpar utspelet til ordføraren er ope og meint slik, at ein no vil setje systemet kritisk under lupa. Ein kan stille seg spørsmålet om Fylkeslegen eigentleg kan reknast som habil til å svare på spørsmålet om granskning etter slike avsløringar ein ser i Vestland.


Det er forskjell på tilsyn og gransking. Det er gransking av om born vert utsette for urett i Stryn kommune ein har bede om. Ikkje ei ny bortforklaring med å vise fram systemet og korleis det teoretisk er bygd opp, men korleis det faktisk fungerer i praksis.


Hadde eg vore politikar, ville eg stillt mange fleire spørsmål kring kvifor det til stadig vert avslørt så mange saker.


Er Fylkeslegen kjent med dei ulike sakene og forholda i Stryn? Eller er det på generelt grunnlag og såleis ingen avklaring å få? Er det Fylkeslegen som har ansvaret for utfalla i Den europeiske Menneskerettsdomstolen (EMD), eller er det vi som sender frå oss arbeid lokalt som har ansvaret? Kan Fylkeslegen garantere at det ikkje trengst ei granskning når dei ikkje kjenner til sakene eller klagemåla i Stryn? Korleis kan ein som lokalpolitikar sjå at krava i EMD vert følgde med å lene seg til svar frå nokon som ikkje kan uttale noko konkret anna enn generelt.


Og ikkje minst viser vel avsløringane i Glassjenta, Fjeld utvalget i Bergen og Samnanger og alle EMD sakene at systemet i Vestland ikkje fangar opp slik det skal?


Spørsmålet ein bør stille seg er korleis kan ein få ei uhilda gransking i Stryn? Kan Fylkeslegen bidra økonomisk slik dei gjorde i Samnanger?


Det er oppsiktsvekkande at ordføraren i Stryn som har sete fleire periodar ansvarleg for helse og sosial treng meir informasjon om systemet. Kva er det han treng meir opplysningar om? Og ikkje minst er det urovekkande at kontrollutvalget ikkje allereie no forstår at dette er deira ansvar å gå inn i. Det er alvorleg at ein må bruke media til å sette fram alvorlige klager, når systemet skulle ha fanga opp dette sjølv.


Eg vil vere like fri som ordføraren og oppmode om at vi denne gongen vert spart for ei «avklaring» med å vise til systemet og ikkje ta tak i innhaldet. Det har ikkje borna fortjent. Lokalpolitikarane bør ikkje blir for bekveme med at det ikkje er behov for å gjere noko meir med problemstillinga.


Granskingane ein viser til har alle møtt motstand, og det er all grunn til å stille spørsmålet ved kvifor. Akkurat no sit kontrollutval og politikarane stille i båten, og vi ventar på at dei skal ta årene fatt og ro helst saka i land for barna det gjeld.

Tor Åge Berglid
Nestleiar i foreninga Barnets beste


Det mye omtalte kommunestyremøtet i Samnanger finner sted torsdag 11. juni klokken 09.00. Der skal politikerne endelig avgjøre om kommunen skal gå videre med utredning. Den kan i så fall ende med søksmål mot tidligere ansatte i kommunens barnevern i etterkant av den såkalte «Samnangerrapporten». Det vil være første gang i landets historie at noe slikt gjennomføres.


Barnevernsgruppene på FaceBook er kjent for heftig og intens kamp mot dagens barnevern. Nå samler gruppene seg til en felles og motsatt markering onsdag 10. juni. Dagen før det skjebnesvangre kommunestyremøtet i Samnanger vil gruppene sammen stå stille fra midnatt 10. juni og frem til møtet er avsluttet torsdag 11. juni.


Gruppene vil på denne måten vise sin dype respekt for Norges modigste ordfører Knut Harald Frøland, og for hans likesinnede politikerne, når de ønsker endringer i dagens system. Vi ønsker å gi politikerne i kommunestyret i Samnanger arbeidsro slik at de kan forberede seg godt i ro og mak før de skal fatte det som kan bli en historisk avgjørelse. En avgjørelse som vil bli svært viktig for mange barn, familier og mennesker generelt i Norge om kommunestyret går inn for å videreføre utredningen ordfører Frøland og formannskapet har gått inn for. Vi er stille i respekt for de berørte familiene og i protest mot dagens barnevernstjeneste.


«Barnevernsrevolusjonistene» på Facebook blir ofte beskyldt for å lage mye støy. Nå føler vi at noen endelig ser alvoret i saken. Vi trenger ikke rope så lenge vi føler oss hørt. Vi håper vi slipper å heve stemmen igjen.

Et Svik Mot Barn

Posted: 3rd februar 2020 by admin in Debatt
Tags: ,
Tor Åge Berglid

Eg har fundert litt på korleis ein kunne fått ende på denne «kriginga» og fram og tilbake-trollinga på nettet begge vegar. Kvar gang nokon prøvar med dialog om kva som er gale med barnevernet vil ein få eit stempel eller ikkje verte trudd. Nokon meinar det er familievern eller behov for vern av dei tilsette dette gjeld.

Barneperspektivet blir alltid taparen, og barnevernet har definisjonsmakta og almuen med seg.

Eg kan ikkje fatte kvifor ei feil plassering av born kan forvarast på noko måte. Ikkje er det feil heller- det er grov vald og 21 års strafferamme.

Iallefall med slik framferd som dei sakene eg kjenner til i Stryn som døme.

Ein kan likegodt spørje spørsmåla tosidig -kva «feil/vald» barnevernsleiaren der har gjort når ein vert angrepen på open gate og med så masse kritikk i forkant? Korleis kunne noko slikt skje ?

Kanskje kunne ein grovt oppsummert det slik:

Foreldre som meinar at det ikkje skal vere eit vern for born eller erkjenner at det kan finnes gode personar i systemet-har sannsynligvis manglande foreldre eigenskapar. Det burde alle ha ferdig klargjort som ei forutsetning i ein debatt. Dette ligg til grunn, og ein forutset at det ligg ros i forkant av eit kritisk innlegg. Så er ein ferdig med det og kan konsentrere seg om saka, kritikken og forslaget til løysing. På den andre sida treng ein ikkje gå i forsvar eller projisere vekk poenga, med å vise til andre saker.

Samstundes vil eg seie at ansvarlige lederar/politikarar og «sosionomar/bvpedagogar/fagfolk» som fornektar at her skjer feil – kjem i same gruppe.

Egnethet i hjelpeapparatet

Td ville eg tru at ein sosionom skal vere skikkelig utdanna med erfaringar på eksempel, men mest av alt eigenskapar nok til å ha evnen å lytte til brukaren si erfaring og tilbakemelding. Sette behovet for bistand og hjelp høgare enn sitt eige behov for å forsvare med blind tillit eller nedverdigande haldning. Ikkje kalle nokon for ei enkeltsak som ikkje er verdig deltakar i ein debatt fordi ein er fråteken retten til å bli oppfatta objektiv.

Eg vil «provosere» litt med å seie at når ein ser nokon forsvare systemet, eller kalle noko for enkeltsaker…..så har ein ikkje eigenskapane for jobben.

Eg håpar vi ein gang kan seie at vi krev gjennomgang av denne enkeltsaka framfor det motsette svar. For denne enkeltsaka kan vere den neste 22 juli saka som svar på ein feil. Eller som det største angrepet mot liv, helse, familie og sjølvbilde. Eit angrep av eit såkalla hjelpesystem, der tillit vart brukt i mot seg. Der eit hjelpesystem vart misbrukt av ein sosionom/pedagog/jurist etc som hadde behov for makt. Der dei andre i hjelpesystemet som vart misbrukt og reagerar og ikkje svarar med blind støtte.

Denne haldninga er eit svik mot barn !

Ansvarsfraskrivelse

«Eg køyrde berre toget, eg berre opna døra, eg berre skaffa fyrstikker, eg skrudde berre på krana etc etc..»..alle er ansvarlige/del av eit system ovanfor desse menneska som vart utsett for ein «feil» Det er fyrst når ein opplever heilskapen at ein forstår kritikken utanifrå.

Det burde ikkje vere offera som skal ta denne kampen- dei skulle blitt møtt med forståelse og andre som tok oppgåva. Det burde ikkje vore kalla ein kamp eingang- ei sjølvfølge! Dei som tek tak i denne utfordringa har dei sanne rette kvalifikasjonane for jobben.

Det er berre å skrive under oppropet til Salvesen mfl for å stille på kvalifikasjonslista som eit døme.

Desse enkeltsakene er havari i offentlig sektor. Ei akuttplassering er eit bevis på at borna IKKJE vart oppdaga i tide. Fyrst når den haldninga er på plass……..vil akuttvedtak gå ned. Hjelpelinjer må KREVE å verte involvert før slike vedtak vert gjort.

Havari i offentlig sektor

I dag har vi snart 5 havari for dagen og det burde vore ei heilt anna audmjuk haldning til det fakta. Det er ikkje ein feil, eller ei enkeltsak. Det er eit overgrep og dei med profesjonsansvar burde kreve at det vert teke fatt i. Det er å utvise rette haldning og varslingskultur. Eit slikt system vil gje tillit og rett hjelp til rett tid. Og det er for borna ein jobbar- ikkje foreldra eller systemet.

Som flygar med god innsikt i systemet ser eg det er på overtid med kravet om opprette ein skikkelig kunnskapsrik havarikommisjon- der kvar akuttsak er eit havari i offentlig sektor. Luftfarten har modellane og systema for å gå igang.

Husk- det er born dette gjeld

Tor Åge Berglid

Erna Solberg og barnevernet

Posted: 10th januar 2020 by admin in Debatt
Tags: ,

Av Ragnvald Petersen, lege, cand. med.

Erna Solberg sier ifølge NTB 17. desember at barn skal oppleve at en omsorgsovertakelse er til det bedre. Hun uttaler videre at det ikke alltid er slik, og at mange i barnevernet bekrefter dette. Dette sier hun som kommentar til dommene mot Norge fra EMD, samtidig som hun understreker at Norge ikke er dømt for selve omsorgsovertakelsene.

Statsministerens uttalelser er meget interessante, også fordi de forteller noen skremmende fakta om norsk barnevernspraksis. Først og fremst er det viktig å understreke at det i dag ikke stilles noen betingelser om at barn skal få det bedre, når de fratas sine foreldre. Hvordan dette har gått til i et land som stadig gjentar grunnsetningen om barnets beste, er egentlig et mysterium, selv om det kan være noe av forklaringen på at Fylkesnemnda i praksis vedtar de aller fleste begjæringer fra barnevernet.

Lege Ragnvald Petersen

Dersom Erna Solberg mener at det nå skal kreves at barn skal få det bedre etter overtakelsen, har hun samtidig satt hele barnevernsetablissementet i en pine. Det er nemlig umulig å føre noe bevis for at brorparten av barna som tas får et bedre liv, og dette er kanskje hovedgrunnen til at protestene mot barnevernet øker i styrke og fortsetter år etter år. Det er imidlertid lett å vise til levekårsstatistikker som forteller at barnevernsbarn flest scorer lavt på livskvalitet både når det gjelder utdanning, arbeidsliv og psykisk helse.

Vi må anta at det finnes en gruppe barn som stort sett får det bedre når samfunnet overtar omsorgen for dem, nemlig barna som utsettes for seksuelle overgrep, som opplever reell vold, og som vanskjøttes. Vi må ha lov å tro at de fleste i denne mindretallige kategorien profitterer på omsorgstiltak, selv om overgrep også kan foregå i fosterhjem og institusjon. Endel nordmenn later imidlertid til å tro at barnevernsbarn flest tilhører denne gruppen, noe som desidert ikke er tilfelle.

Problemet er derimot at det overveiende flertallet barn som tas av barnevernet, og som må være de barna Erna Solberg snakker om, nettopp ikke utsettes for alvorlig vold, overgrep eller vanskjøtsel. Disse sakene kan være sammensatte og kompliserte, men dreier seg gjerne om «manglende foreldreferdigheter», «emosjonell omsorgssvikt», «dårlig tilknytning», «dårlig mentaliseringsevne» eller andre tilstander som bygger på barnevernfaglige psykologteorier og observasjoner. Det er ingen ting som tyder på at disse barna vil profittere på «høyere kvalitet» i offentlig omsorg. Men mye tyder på at svært mange av dem vil kunne ha betydelig fordel av å få bli hjemme, eventuelt med hjelp fra fellesskapet.

Den logiske konsekvensen av at barn ikke får det bedre når de plasseres i fosterhjem eller institusjon, er ikke å «jobbe med kvaliteten» eller «bedre kompetansen». Det eneste riktige er derimot å ikke omplassere disse barna. Hvorfor Erna Solberg ikke kommer på dette selv kan man bare undres over. Man kan ikke forvente at barnevernsaktørene skal presentere forslag som dramatisk vil redusere deres egne aktiviteter, og kanskje reversere endel av deres disposisjoner. Men vi må kunne kreve av våre politikere at de kan foreta rasjonelle analyser av en etat i krise, og levere barnevernspolitikk deretter.

Erna Solberg har ikke vist slike kvaliteter, og det er meget trist for de mange barna – som påpekt av statsministeren selv – gjerne får et dårligere liv når de opptas i dette systemet.

Også publisert på idag.no

Illustrasjonsbilde. Foto: Pixabay.com

Barn som isoleres fra en forelder lider av flere helseplager viser ny forskning. 

Det er forskere i Bergen og Førde som har har fulgt omkring tusen skilsmissebarn i alderen 11-13 år gjennom to år, som har kommet fram til resultatene. 

Det er dog ikke skilsmissen i seg selv som er det store påkjenningen, men tapt kontakt med en av sine foreldre. 

– Hodepine, nakkesmerter og psykiske helseplager er typiske eksempler. Forskningen viser også at disse barna har lavere selvtillit, sier professor emeritus Eivind Meland ved Universitetet i bergen til Nrk.

Mister fortroligheten  

Omkring 40 prosent av barn opplever at foreldrene skiller seg innen utgangen av tenårene, skriver Nrk.

Ifølge forskerne mister disse barna tilliten til foreldrene sine som følge av at de går fra hverandre. Barna føler ikke at de kan ha fortrolige samtaler med mor eller far. 

Oftest far  

I mange tilfeller er det far som forsvinner eller isoleres fra barna sine. 

Forskerne som har utført undersøkelsen mener at resultatene bør få konsekvenser for samvær i samlvsbrudd.

Praksisen med at en av foreldrene nærmest velges vekk etter en skilsmisse må endres, sier Meland som mener hovedregelen bør være delt omsorg.

Prognosen er dårlig for barn som har fått hjelp av barnevernet.

Fra 1990 til 2002 fulgte Norsk institutt for by og regionsforskning 100 000 barn og unge under barnevernstiltak. Undersøkelsen ble gjort over hele landet. Resultatene taler for seg. NIBR har oppsummert sine konklusjoner:

  • Tre av fire barn har mottatt sosial hjelp etter fylt 18 år.
  • Høyere dødelighet
  • Flere selvmord
  • De savner nære relasjoner, også når de er voksne
  • Tre av ti barn klarer seg bra i voksenlivet. 70 prosent av dem gjør det ikke.

Foreldres konflikter om barn skal alltid løses ut fra hva som er det beste for barnet. Behovene til mor og far er helt uvesentlige. Dette er regulert gjennom FNs barnekonvensjon.

Viktige momenter er barnets følelsesmessige tilknytning til hver av foreldrene, risiko ved miljøskifte, den enkelte forelders personlige egenskaper, omsorgsevnen til hver av dem i dag og omsorgsmuligheter framover.

Foreldretvister – en ordliste

  • Fast bosted: Den av foreldrene som barnet har sin hovedbase hos, og som for eksempel avgjør hvor det skal gå i barnehagen, eller på skole. Mange foreldretvister handler om fast bosted.
  • Samværsrett: Den forelderen som barnet ikke har fast bosted hos har rett til å se og få være med barnet sitt. De fleste foreldretvister i domstolene handler om nivået på samvær.
  • Vanlig samvær: Ut fra barneloven §43 er et naturlig utgangspunkt for samvær annenhver helg og en ukedag den andre uka med overnatting, tre uker i sommerferien og annenhver høst-, jule-, vinter-, og påskeferie.
  • Begrenset samvær​​​​​: Men retten kan også begrense samvær hvis dommeren mener barnet kan ta skade av for omfattende kontakt.
  • Samvær med tilsyn: I noen tilfeller kan retten bestemme at det skal oppnevnes en tilsynsperson som skal være med forelderen på samværet. Dette skjer vanligvis dersom forelderen har en rushistorikk, eller hvis det er mistanke om at forelderen bruker samværet med ungene til å snakke ned den andre forelderen.
  • Delt omsorg: Ved samlivsbrudd som løses utenfor domstolene er det ikke uvanlig at foreldre avtaler en 50/50-løsning hvor barna bor like mye hos mor og far. Når en konflikt ender i retten er det svært sjelden at dommeren går med på dette. Man ønsker at barnet skal ha en fast hovedbase der det bor mest, ikke minst når de er små. Men i de minst konfliktfylte sakene kan retten likevel tilkjenne samværsrett helt opp mot 40 prosent for den andre. Dom på delt omsorg; 50/50 skjer bare helt unntaksvis, og da gjerne bare i tilfeller hvor partene har valgt å bosette seg like i nærheten av hverandre.
  • Fratatt foreldreansvar: Selv om den ene forelderen får tilkjent fast bosted for barnet, så skal det mye til for den andre å bli fradømt hele foreldreansvaret, selv i tilfeller hvor samværsretten begrenses kraftig av retten. Men dette skjer også. Vanligvis i tilfeller hvor den ene forelderen er helt fraværende, for eksempel har flyttet til utlandet, og hvor den andre har problemer med å få utført praktiske gjøremål på vegne av barnet som å skaffe pass og bankkort. Men også i tilfeller hvor den ene forelderen ansees som en så uegnet omsorgsperson at vedkommende ikke bør få anledning til å ha innflytelse i det hele tatt over barnets liv fordi det fremstår som umulig for foreldrene å samarbeide om barna. Når en person fradømmes foreldreansvaret har denne ikke anledning til å være med å bestemme noe som har med barnets livssituasjon å gjøre. Like lite som en hvilken som helst annen, tilfeldig person.

Barnevernskandale i Sverige

Posted: 6th april 2019 by admin in Nyheter
Tags: , , ,

Russisk pappa flykter fra Sverige med sine tre døtre etter at svensk barnevern plasserte døtrene hans i et muslimsk fosterhjem. Søker asyl i Polen.

Svensk sosialtjenestes beslutning om å plassere tre kristne jenter i en muslimsk libanesisk familie har resultert i en internasjonal skandale som involverer Polen.

Etter at det svenske barnevernet hadde plassert Denis Lisovs tre barn i en muslimsk fosterfamilie, tok den russiske faren sine døtre og flyktet fra Sverige, og utløste en thriller-lignende rekkefølge av hendelser.

Denis Lisov kom til Sverige for syv år siden. I 2017 ble hans kone syk, hvorav barnevernet bestemte seg for å ta bort barna hans på grunn av at han ikke hadde full jobb og derfor ikke kunne ta vare på dem. I stedet ble de plassert i en muslimsk libanesisk familie. Lisovs familie beholdt formelt omsorgen av barna, men hadde bare rett til å se dem seks timer i uka i følge den svenske avisen Samhällsnytt.

Ifølge Babken Khanzadyan, som representerer Lisov, fikk de ikke mulighet til å forsvare sine rettigheter, og jentene ville heller ikke bli der.

Etter at hans døtre hadde tilbrakt over et år i den muslimske familien, omtrent 300 kilometer fra sin virkelige far, hadde Denis fått nok. Han tok sine døtre og bestemte seg for å reise tilbake til Russland. Imidlertid ble han stoppet på Warszawa flyplass, fordi de svenske myndighetene hadde rapportert at døtrene manglet. Derfor har han søkt om asyl i Polen i stedet.

En polsk domstol hevdet at svensk sosial tjeneste har brutt en EU-konvensjon som forbyr plassering av barn i utenlandske kulturmiljøer. Retten bemerket også at Lisovs omsorgsrett ikke hadde blitt tilbakekalt, og derfor kunne barna bli hos sin far.

«Barna har et sterkt bånd med faren, og da jeg snakket med dem, fortalte de meg at de ville bli hos faren og elsket ham og ikke vil bli skilt fra ham», sa dommer Janeta Seliga-Kaczmarek, som er sitert av Samhällsnytt.

Ifølge Lisov forstod de yngste jentene ingenting, men den eldste hadde problemer med å tilpasse seg den muslimske familiens barske miljø.

Deres advokat Bartosz Lewandowski tweeted at familien var glad og hvilte etter den første natten på egen hånd.

Ifølge Lewandowski møtte også den muslimske fosterfaren i retten. Der innrømmet han at hans besøk til Polen var betalt av svenske sosialtjenester, rapporterte Samhällsnytt.

Lewandowski tweeted også at en representant for svenske barnevernet kom for å hente de tre jentene, men ble stoppet av det polske politiet. Han fortalte dem noe på svensk, som ingen forstod.

«3 russiske jenter skulle ulovlig bli tatt bort fra sin far av svenske tjenestemenn på polsk jord», svarte advokat Jerzy Kwaśniewski.

«Polen er et vakkert land. Det blomstrer i mine øyne, fordi her kan jeg endelig være med pappa», sa Sofia Lisova, Denis eldste datter etter domstolens dom, som sitert av Artur Stelmasiak, redaktør for den katolske ukentlige Niedziela.

Rettens handlinger ble også rost av polens myndigheter.

«Retten har bestemt seg for at barna skal være sammen med sin far. Godt gjort av politiet og grensepolitiet» tweetet politisk innrikesminister Joachim Brudziński.

I sverige har barnevernet mulighet til å umiddelbart å ta barn og unge opp til 19 år med våpen på grunn av lovgivningen som er på plass for å gripe inn for å beskytte barn eller unge i en nødssituasjon. Hvorfor akkurat de sosiale tjenestene bestemte seg for å ta bort Lisovs døtre er fortsatt ukjent.

Kilde

Åtte av ti barnevernsbarn er skilsmissebarn

Posted: 5th april 2019 by admin in Nyheter
Tags: ,

Forslag til ny barnevernlov er ute på høring og inkluderer tiltak som skal sikre barnas rettigheter etter skilsmisse, særlig ved dyp konflikt mellom foreldrene.

Med utgangspunkt i at åtte av ti barnevernsbarn også er barn av skilte foreldre, anerkjenner det nye lovforslaget at dette er en sårbar gruppe.

Blant de nye tiltakene er adgang til å pålegge hjelpetiltak – tvang – i begge hjem uten at mor eller far kan motsette seg tiltaket. I dag må samværsforeldre samtykke. Regjeringen går videre inn for at søsken som har hatt et etablert familieliv med hel-, halv- eller stesøsken før samlivsbrudd, skal beskyttes og få en samværsrett og ha kontakt med hverandre etter omsorgsovertakelse. Barnevernet skal også kunne unnta barns forklaringer foreldrenes innsyn, hvis det kan være til fare eller skade for barna at foreldrene får vite hva de har sagt.

FEM ÅR EKSTRA: Å jevnlig sitte barnevakt for barnebarna fører til at besteforeldrene i snitt lever fem år ekstra, viser forskning fra Berling Aging Study.
Foto: Jan Haas NTB scanpix

Tette bånd mellom besteforeldre og barnebarn har store fysiske effekter, viser forskning fra både University of Oxford og Boston College.

For det første viser forskningen at barn som har et nært forhold til besteforeldrene sine har færre følelsesmessige utfordringer, og har lettere for å takle mobbing på skolen, skilsmisse i familien og store forandringer. 

Besteforeldrene klarer nemlig å hjelpe barnebarna i utfordringene som møter dem ved hjelp av erfaringer de har tilegnet seg gjennom et langt liv, og er ikke redd for å snakke med dem om sine egne erfaringer.

Forskerne har også kommet fram til at barna som kjenner godt til sitt opphav, sine familieverdier og familiens historie generelt, bedre klarer å forstå kaoset som av og til herjer i verden rundt dem.

De har lettere for å navigere i en kaotisk virkelighet, og har generelt en tendens til oftere å kunne åpne seg og snakke om det som skjer. Og historien om ens egen identitet er det besteforeldrene som ofte er bedre til å snakke om enn barnas foreldre, skriver ALT.dk.

Forskningsrapporten fra Boston College, som kom for noen år siden, viser at det tette forholdet mellom besteforeldre og barnebarn kan få konsekvenser som er enormt viktige.

De amerikanske forskerne har nemlig kommet fram til at det tette forholdet fører til mindre risiko for depresjon – både for besteforeldrene og barnebarna.

For de eldre betyr det tette forholdet nemlig at de blir introdusert for nye idéer og utfordringer, noe som holder hjernen i gang. For de yngste handler det om at besteforeldrene snakker åpent og behjelpelig med barnebarna sine.

Sist, men ikke minst, viser forskningen at besteforeldrene har enda mer å hente på et tett forhold til barnebarna. Å jevnlig sitte barnevakt for barnebarna – eller andre unger, for den saks skyld – fører nemlig til at besteforeldrene i snitt lever fem år ekstra, viser forskning fra Berling Aging Stydy, ifølge ABC.

Disse momentene burde også være med i betraktninger som gjøres i barnevernsaker der barn ofte mister kontakt med sine besteforeldre og øvrige familie etter en fosterhjemsplassering.