N.P. mot Moldava (klagenr. 58455/13, dom 6. okt. 2015) gjaldt fratakelse av foreldreansvar og samværsrestriksjoner etter omsorgsovertakelse. Etter at politiet ble tilkalt på grunn av husbråk i september 2011, mistet klager omsorgen for sin datter som da var fire år. Barnevernsmyndighetene la til grunn at klager over lengre tid hadde forsømt omsorgen for datteren på grunn av høyt alkoholinntak. Datteren ble undersøkt på sykehus som bl.a. fant at hun hadde forsinket motorisk utvikling og svikt i bukspyttkjertelen. Det ble senere fattet vedtak om omsorgsovertakelse av datteren, som klager ikke angrep for nasjonale domstoler. Datteren ble plassert i fosterhjem hos en tante. Klager fødte senere et nytt barn, som hun straks etter fødselen bortadopterte.
Klagen for EMD gjaldt fratakelse av foreldreansvar og manglende samvær i etterkant av omsorgsovertakelsen. De to første årene hadde mor og datter bare hatt kontakt ved to tilfeller. Staten hadde anført at klagers opptreden i forbindelse med bortadoptering måtte være relevant for avgjørelsen (for det eldste barnet). EMD utelukket ikke at slike senere omstendigheter kunne være av betydning, men fremhevet at saken primært måtte avgjøres ut fra de saksopplysningene som forelå da nasjonale myndigheter fattet sin avgjørelse. EMD kom under dissens 5-2 til at fratakelsen av foreldreansvar innebar en krenkelse av klagers rett til familieliv etter artikkel 8. Flertallet la særlig vekt på at nasjonale myndigheter hadde basert avgjørelsen på et ensidig bevismateriale fra barnevernstjenesten side, uten å legge vekt på uttalelser fra bl.a. naboer (femten naboer hadde avgitt støtteerklæring til mor). Det var heller ikke oppnevnt sakkyndige. Flertallet fremhevet også at myndighetene ikke i tilstrekkelig grad hadde utredet om omsorgssvikten skyldtes manglende omsorgsevne, eller forhold som kunne avhjelpes med hjelpetiltak eller ulike former for økonomiske støtteordninger. Mindretallet fremhevet at fattigdom ikke kunne gi grunnlag for omsorgsovertakelse.5 Samtidig kan omsorgssvikt føre til at myndighetene har en positiv forpliktelse til å gripe inn. Barnet hadde gått uten tilsyn over lengre tid. Mindretallet ville gi et større spillerom til de nasjonale myndighetene for å vurdere hva som var til barnets beste, og fremhevet også at mulighetene for tilbakeføring sto åpen også etter fratakelse av foreldreansvar. EMD kom enstemmig til at samværsrestriksjonene var unødig vidtfavnende og en krenkelse av artikkel 8. Mor ble tilkjent 7500 euro i erstatning for ikke-økonomisk tap.