Orginalt utgitt av Gateavisa i april 2010
av Arild Holta
På nettet eksisterer en bevegelse mot Barnevernet, som av mange anses som marginale konspiratorikere.. Men det er ikke bare marginale som har kritisert Barnevernet: Jon Alvheim var en ivrig motstander av deres metoder, og Norge har blitt kritisert av FN for antallet omsorgsovertakelser og dømt i Strasbourg.. Mange av nettaktivistene mener Barnevernet ikke har tatt kritikken til etterretning.. Gateavisa slipper her til en av de mest storkjefta nettaktivistene: Arild Holta, som driver nettstedet Redd Våre Barn.
Foto: Turid Holta
Hvem er du, og hva gjør gruppen du representerer?
Fremst av alt er jeg en familiemann gift med min kjære Turid og pappa til våre barn.
Allerede som barn fikk jeg se underlige holdninger i barnevernet, overfor en nabofamilie, hvor man dårlig fundert skyldte unødvendig mange problem på en far, og tvang moren til å skille seg, for å beholde barna. Dette for at resterende barn ikke skulle bli som eldste barn. Senere ble det kjent at eldste barn hadde en hjerneskade man kunne knytte adferden opp mot.
I voksen alder møtte jeg dette selv, hvor barnevernet skyldte hva som helst på oss, basert på rykter, baktalelse, originalitet, tro og ideologi.
Ikke mindre enn alt dette.
Det forunderlige var at de aldri kunne finne ut om vi var bra nok, og fortsatte å blande seg inn i privatlivet i 20 år. Også etter at deres egne utredere godkjente oss.
Dette gjorde meg til aktivist mot barnevernsovergrep, for ytringsfrihet, og for menneskets rett til seg selv og privatliv.
Mye av kampen handler om ytringsfrihet.
Før jeg begynte med forumet Redd Våre Barn (RVB), så ble et annet forum, drevet av andre, regelrett lukket av webhotellets ledelse. Siden flere fikk slike trusler i Norge, bestemte jeg meg for å lage et forum, og legge det i utlandet. Mest mulig utenfor norske holdninger til manglende ytringsfrihet, og myndighetenes kontroll. Norge er jo gjentatt dømt for brudd på ytringsfriheten, i Strasbourg.
Gjennom forumet og Facebook når jeg titusenvis av mennesker. Forumet varierer i daglige besøk fra ca 800 til sjeldne topper opptil 8000 besøkende.
På Facebook når jeg ca 30000 mennesker opp til 3 ganger i uken.
Fremst gjennom «causen» «Fjern overgriperen, ikke barnet!» (causes.com/ikkebarnet).
RVB er et sted for grupper som vil fjerne dagens barnevernsystem, og som vil diskutere dette, informere og dele sin historie. Innenfor den rammen forsøker vi å ha full ytringsfrihet. Hvilket har hisset på oss barnevernskontor som forsøker å bruke norsk og dansk datatilsyn. Det norske Datatilsynet tvang oss ved et tilfelle til å fjerne bla navn på sønnen til en dame som døde, med begrunnelsen at de nye med foreldreansvar ikke opprettholdt tillatelsen til å ha informasjonen på nett. Altså en nytolkning av lovverk, og ytringsfrihet, som begrenser foreldres rett til å ytre seg om maktens overgrep mot dem og deres barn. Når tvangsadopsjoner øker på, med ny lovgivning, vil dette slå til for fullt. Barna fjernes, og adopteres bort. De nye «foreldrene» bestemmer hva som får opplyses av overgrepet.
I meninger ligger RVB i praksis tett opptil Gruppen for Familiens Selvstendige Rett (GFSR), BarnasRett.no, Human Right Alert Norway og Nordiska Kommittén för Mänskliga Rättigheter (NKMR. org ). I stilart er vi imidlertid adskillig mer storkjefta. Vi er ikke en koseklubb for snobbete akademikere, men for alle som tør si fra mot overgripere. Kompetanse er velkomment, men vi legger oss ikke under norsk snillistisk ytringskultur overfor offentlig ansatte overgripere mot individ og familie. Være seg om det er politi eller påståtte barnevernere. Eller private hjelpere som advokater.
Nylig skrev jeg en bok om barnevernsovergrepene: «Barnevern: sosialdiktatorisk mishandling og historisk ille familieforfølgelse». Den kan kjøpes på nett fra utlandet, men vi håper å få trykt den opp for salg også fra Norge.
Hva mener du er galt med dagens Barnevern?
Ofte fokuseres det på systemfeil. Det kan være lukkede rettsaker. Inhabile utredere som taper penger om de ikke er barnevernets «ja-siere», er et stort problem. Sammenblanding av aktor og såkalte eksperter (aktor ER dommerens hovedekspert i fylkesnemnda) gir nødvendigvis dom i barnevernets favør. Det samme med inhabile fagdommere med sosiale og økonomiske bindinger til barnevernet. Etter min mening er dette korrupsjon satt i system, og en pågående rettsskandale som gir all makt til adferdsindustrien. Skulle de tape, er det bare å få ny fylkesnemnd på saken. Jeg tror dette gir over 95% seier til barnevernet. Folk tvinges systematisk til nærmest total underkastelse. Det stopper dessverre ikke med dette.. Barnevernet hevder selv at de ikke vet hvordan tiltakene deres virker. (Se f.. eks artikkel Forskning.no: Virker barnevernet?) Det er altså ikke et reelt forsknings- og kunnskapsbassert fag.. En rapport fra NIBR sier: «Barnevernet bruker i stor grad tiltak som vi har lite systematisk, forskningsbasert kunnskap om og som vi ”er usikre på” eller ”tror på” mye ut fra tradisjoner» (NIBR-rapport 2006:7).
Det er delvis tilfeldige ideologiske idéer og moralisme som prakkes på den såkalte lille mann og kvinne, og våre barn, ved hjelp av statens voldsmonopol. Skal det brukes makt, så er det minste man skal kreve noenlunde sikker dokumentasjon gjennom empiri og reell kunnskap. Bevis i motsetning til overbevisning. Bør det nedlegges eller forandres? Barnevernet har sine røtter i forfølgelsen av romfolket, lobotomering og tvangssterilisering. De er direkte knyttet til omfattende mishandling og misbruk av barn på barnehjem. Menneskerettighetsbruddene fortsetter med full styrke. Det kan sjelden dokumenteres at mer enn 1-2 av 10 barn får det bedre etter å bli tatt fra sine foreldre. Alt dette er så mye verre enn dårlig, at det må fjernes. Det er gjennomsyret av ukultur, intoleranse og maktmisbruk.
Hva foreslår du i steden?
Uten å unnskylde overgrep og maktmisbruk i politiet, så tror jeg på faktaorientert og logisk etterforskning, rensket for synsing, og med den korreksjon full åpenhet og alle parters ytringsfrihet gir. Man kan ikke som psykologer og barnevernsansatte mer eller mindre føle seg frem til om noe er for galt med foreldrene. Vil påpeke at klinisk (diagnoserende og sykdomsbehandlende) psykologi ikke akkurat er kjent for stor grad av empirisk og faktaorientert dokumentasjon. Det er relativt tilfeldig hvordan man diagnoserer klienter/pasienter. Da blir konklusjonene i barnevernssaker deretter. Nå er det jo også slik at mennesker er utstyrt fra naturen av med forståelse for hva barn grunnleggende sett behøver. Man trenger ikke utdanninger for å forstå grunnleggende behov. Om man ser bort fra de mest maktsyke i politiet, så gjelder dette også politiet. Er det noen barn som trenger hjelp fra myndighetene? I så fall, hva slags hjelp? Noen barn trenger hjelp som familiene ikke kan tilby.
I vårt politiske system, er det dessverre mest realistisk at primært myndighetene organiserer respektive. I ekstreme tilfeller er foreldrene så syke at de ikke kan ta seg av barna. Da må man være klar over at adskillelse ikke er noe mindre enn tortur for mennesker å oppleve. De som har opplevet dette, eller trusselen, vet hvilke enorme følelser instinktene setter i sving. Alvorlige skadevirkninger av å skille foreldre og barn, var godt dokumenterte allerede for 40 år siden. Ut fra dette perspektivet må man arbeide. Det gjør imidlertid ikke norske myndigheter, men utsetter mennesker for regelrett tortur. Normalt vil slekt, familie, venner og nærmiljø kunne stille opp. Det er slik antropologisk forskning viser at det foregår fra naturens side, der hvor såkalte velferdsstater ikke har nå fremmedkulturelle, originale og annerledestenkende.
Mulig at dette delvis har sitt opphav i Luthersk tro. Luther argumenterte jo for å ta barna fra jødene, som et virkemiddel for kristen tro. Jeg er selv kristen-libertarianist uten tro på at institusjoner som myndigheter eller stater har rettigheter. Kun mennesker har rettigheter, til seg, sitt og sine avtaler..
Kort oppsummert, hva gikk dommen mot Barnevernet i Strasbourg ut på? At forelders tilhørighet eller rettighet til sitt barn var brutt, og at tilgangen til barnet var brutt. At noen grep inn og hjalp om man trengte det, var naturligvis greit for domstolen. Det var den ekstreme splittelse av naturlige familiebånd, man driver i Norge, som dommen slo ned på. Det var brudd på artikkel 8.
Har Norge gjort noe for å rette seg etter dommen? Ingen ting! I 1992 kom loven som gav oss fylkesnemnden. Den skulle angivelig gi foreldre rettsikkerhet. I stedet eksploderte antall skadelige omsorgsovertakelser. Dette gikk nedover igjen – ukjent hvilken årsak og var mye lavere når dommen kom i 1996. Deretter har det stort sett bare økt.
Senere kom FNs kritikk av samme forhold:
Barn fratatt sine familiemiljøer.
23. Komiteen er bekymret over antallet barn som har blitt flyttet fra familien og lever i fosterhjem eller institusjoner. Komiteen tar til etterretning at staten (Norge) er villig til å gå gjennom praksisen med å flytte barn ut av sine familier.
24.. Komiteen anbefaler at staten undersøker hvorfor antallet barn som fjernes øker så kraftig, og sørge for at det ytes hjelp til biologisk familie.
Komiteen oppfordrer staten til å beskytte biologisk familie, og sørge for at barn bare fjernes som siste utvei når det er til barnets beste. Også dette har Norge totalt ignorert. i dag endres lovgivningen for ytterligere brudd på barn og foreldres rett til frihet.
Hva gikk Jon Alvheims kritikk av barnevernet ut på?
At barnevernet var bakstreversk, kynisk og maktsugent.
Angående bakstreversk. Barnevernet hevder ofte at de har nye metoder og har endret seg. Imidlertid er det bare innpakning, presentasjon og tiltaksnavn som endres. Ikke reelt innhold. Jeg vil også i denne sammenhangen vise til NIBR-rapport 2006:7: Hjelpetiltak i barnevernet virker de?
«Det synes som norsk barnevern sliter med et paradoks: Barnevernet bruker i stor grad tiltak som vi har lite systematisk, forskningsbasert kunnskap om og som vi ”er usikre på” eller ”tror på” mye ut fra tradisjoner. Disse tiltakene har vært brukt i årtier, og man har verken klart å finne ut nøyaktig hvordan de virker eller klart å sette noe annet i stedet (”nye tiltaksformer”). »
Også slikt preller av på myndighetene. Hva er myndighetenes motiv for å ha et barnevern som er dokumentert å ikke virke? 13 milliarder til barnevern gir jo veldig mye likestillingspolitikk. Man finansierer tusenvis av offentlige kvinnearbeidsplasser. Man får barn å dele ut til barnløse og homoseksuelle. For meg må folk ha hvor mye likestilling de ønsker, men ikke ved hjelp av politistatmetoder hvor man stjeler barn. Det andre er muligheten til å kontrollere befolkningen. Både vår adferd og også hvordan barn skal tenke. Makten får innflytelse, som en parallell til det gamle fascistiske Italia sin kamp om makten over barna. Det gir assosiasjoner til nazi-Tyskland hvor man fødte barn til staten. Staten eier barna og skal indoktrinere dem med sitt tankegods, og gjøre dem til føyelige underdanige brikker i sitt «gode» system.
Det stinker fascisme.
Hjelper det å følge Alvheims ti bud? Hvilke råd har du til de som kommer i kontakt med barnevernet?
Unngå kontakt med barnevernet i den grad det er taktisk mulig! Alvheims ti bud går ut på at all kontakt med barnevernet gjerne misbrukes til å konstruere problematiske familieforhold og hjelpebehov hos barn og voksne. Derfor er budene svært nyttige råd. Det er jo lettere for barnevernet å konstruere et maktforhold overfor en familie når de hevder «vi vet hjemmet ikke fungerer» enn når de hevder «vi vet ikke».
Men vær klar over: De bruker også «vi vet ikke». Som om makten hele tiden skal vite hvordan frie mennesker lever. Barnevernet er altså et overvåkingsredskap.
Alvheims tredje bud, om å kontakte psykolog, er imidlertid et sjansespill. Svært ofte spiller klinisk psykologi og barnevernet på samme lag – adferdsindustrien.
Siden Norge også er verdensmestre i tvangsinnleggelser i psykiatrien, så finnes det nok av menneskerettighetsbrudd også der. Ukulturen gjør at man kan ruinere sin familie om ikke psykolog velges med omhu.
Alvheim hadde bakgrunn i helsevesenet, og hadde nok ikke et godt nok skråblikk på psykiatrien. Svært ofte er påstander om personlighetforstyrrelser med i bildet når barnevernet tar barna. Ofte er dette mer et uttrykk for samfunnets intoleranse enn reelle sykdommer. Det kan også gjelde f.. eks ADHD, Asperger syndrom, såkalt manisk depressiv etc. Mennesker er forskjellige, men adferdsindustrien har en idé om at forskjellene skal diagnoseres, og helst behandles med patenterte medisiner til inntekt for en enorm legemiddelindustri. Det er også slik at barnevernet har rett til opplysninger fra psykologen. Psykologens forsikringer om at det som kommer frem blir «mellom disse fire vegger» er altså en løgn når barnevernet krever innsyn. Barnevernet kan enda ikke kreve innsyn hos prester, sjelesørgere eller predikanter. Heller ikke hos advokater eller din samboer/ektefelle.
Barnevernet kan tvangsavhøre dine barn.. F.. eks på skolen uten å avtale tid, slik at foreldrene ikke kan forhindre det. Siden de ikke kan tvinge din ektefelle/samboer til å vitne MOT deg, så forsøker de å så splid mellom foreldrene, eller gjennom trusler forårsake samlivsbrudd. Splitt og hersk. I panikk for å miste barna går mange på dette. Lykkes de med å få besvikne og sårede foreldre til å kritisere hverandre, så tar de barna på det grunnlaget. Da har de jo hvor mange beskyldninger som helst å fråtse i.
Alvheims 10.. bud: Behøver du hjelp, bruk venner og slektninger eller klar deg selv. Fordi man gambler ikke med sine barn. Hvert fjerde barnevernstiltak ender jo i såkalt omsorgsovertakelse. Det synes barnevernet er for lite «bare».
«Bare en fjerdedel av tiltakene i barnevernet ender med omsorgsovertakelse, påpeker leder i FO Sør-Trøndelag, Heidi Klokkervold» (http://www.no/fontene/article4061847.ece) Dette som forsvar mot advokat Venil Katharina Thiis krasse kritikk. Hun gikk av. Barnevernet vinner jo omtrent alltid sakene, som om dommene var fikset på forhånd.
Jon Alvheims ti bud til dem som kommer i barnevernets søkelys:
- Hold kjeft, alt du sier kommer til å brukes mot deg
- Ta straks kontakt med en advokat
- Skaff deg en psykolog selv om du er frisk du kan få behov for det
- Ta ikke imot hjelp, det blir tolket som at du ikke klarer deg selv
- Ta ikke imot tilbud om plass på mødrehjem. Det er ikke en hjelpeinstitusjon, men en overvåkningssentral
- Forlang skriftlig motivering til alle beslutninger som du utsettes for
- Påklag alle beslutninger
- Ta ikke imot tilbud om plassering i fosterhjem. Du får ikke barnet tilbake
- Husk at når barnevernet prater om hjelpetiltak så mener de som regel omsorgsovertakelse eller overvåkning
- Behøver du hjelp, bruk venner og slektninger eller klar deg selv
Arild Holta vil redde norske barn fra et destruktivt barnevern
http://www.gateavisa.no/2010/04/16/arild-holta-vil-redde-norske-barn-fra-et-destruktivt-barnevern/
Dette innlegget ble publisert den 16 april, 2010 kl 2244
FRA PAPIRAVISA i Gateavisa