Akinnibosun mot Italia (klagenr. 9056/14, dom 16. juli 2015) gjaldt tvangsadopsjon etter omsorgsovertakelse (dommen er bare tilgjengelig på fransk og i italiensk oversettelse). Klager kom til Italia som båtflyktning i 2008 sammen med sin datter som da var to år gammel. Datteren ble ved ankomsten diagnostisert med post-traumatisk stressyndrom. Far ble i 2009 arrestert og varetektsfengslet mistenkt for «traficking» av ulovlige immigranter. Datteren ble da plassert i beredskapshjem, og i 2010 ble det fattet vedtak om omsorgsovertakelse. I 2011 ble klager frikjent og løslatt. Han ba da umiddelbart om samværsrett med datteren. Første møte fant sted sommeren 2012, men datteren var anspent. Nasjonale domstoler suspenderte derfor samværsretten. I 2014 kom nasjonale domstoler til at datteren kunne adopteres bort. EMD kom enstemmig til at klagers rett til familieliv etter EMK artikkel 8 var krenket, og tilkjente ham 32 000 euro i erstatning for ikke-økonomisk tap. EMD var avvisende til statens argument om at far hadde tatt med seg datteren for å fremme sin egen sak om opphold i Italia. I tråd med etablert praksis tok EMD utgangspunkt i at avskjæring av samvær og adopsjon er svært inngripende tiltak, hvor statene har en snever skjønnsmargin. EMD fremhevet at avgjørelsene om samværsrestriksjoner og adopsjon var basert på barnevernstjenestens vurderinger, og at det ikke var oppnevnt sakkyndige. Etter EMDs syn hadde nasjonale myndigheter ikke satt i verk tilstrekkelig tiltak for å tilrettelegge for kontakt mellom far og datter. Far var i en særlig sårbar situasjon og hadde særlig behov for bistand fra hjelpeapparatet for å kunne håndtere foreldrerollen. EMD la til at siden datteren allerede var adoptert, måtte avgjørelsen ikke ses på som et pålegg om tilbakeføring.