S.H. mot Italia (klagenr. 52557/14, dom 13. okt. 2015) gjaldt tvangsadopsjon etter omsorgsovertakelse av tre barn født i 2005, 2006 og 2008 (dommen er bare tilgjengelig på fransk og i italiensk oversettelse). Barna var gjentatte ganger innlagt på sykehus på grunn av legemiddelforgiftning. Italienske myndigheter fattet midlertidig vedtak om omsorgsovertakelse, hovedsakelig grunnet mors manglende omsorgsevne på grunn av alvorlige depresjoner. Vedtaket ble opphevet siden omsorgssituasjonen kunne avhjelpes med hjelpetiltak, men nytt vedtak om omsorgsovertakelse ble fattet da mor ble innlagt på sykehus og far hadde forlatt familien. I juli 2011 ble barna adoptert mot morens vilje, og plassert i tre forskjellige fosterhjem. Adopsjonsvedtaket ble fattet til tross for at en rettsoppnevnt sakkyndig tidligere samme år hadde anbefalt en opptrappingsplan av samvær med tanke på tilbakeføring hvor foreldrene fikk bistand fra hjelpeapparatet og storfamilien. EMD konstaterte enstemmig krenkelse av morens rett til familieliv etter artikkel 8 og tilkjente henne en erstatning på 32 000 euro. Den bærende begrunnelsen var at tvangsadopsjon var et unødig drastisk inngrep. Klager var i en sårbar posisjon, og myndighetene hadde ikke i tilstrekkelig grad prøvd ut de tiltakene som var anbefalt av den sakkyndige.