Foreningen for Barnets Beste
Høringsforslag ny barnevernlov
Foreningen for Barnets Beste har hatt innsyn i mange barnevernsaker som våre medlemmer ha kommet til oss med.
Vi har fått et unikt perspektiv på de mange feil, lovbrudd og maktovergrep som den etaten utfører.
Det er skremmende at en offentligt etat kan fortsette på denne måten gjennom tiår uten at politikere ta tak og får slutt på ugjerningene.
Det skal sies at barnevernet også gjøre gode ting, men det er absolutt ingen måte å fraskrive seg ansvaret for all den urett som har og fremdeles pågår i denne etaten.
Forslaget som er fremmet i NOU og departementets egne forslag er et skritt i riktig retning, men vi ser at det fremdeles er mange ting som burde vært endret og blitt lagt til i loven. Vi har forsøkt etter beste evne å fremme våre synspunkter og håper at de som skal evaluere og fastsette den nye loven, også tar hensyn til våre synspunkter og forslag. Barna er vår fremtid, og rettssikkerheten i barnevernssaker må derfor styrkes.
Beklageligvis, har vi ikke fått arbeidet nok med dette høringsforslaget, men vi leverer de synspunktene og forslagene vi har fått kikket på.
1.Erstatningssatser
Innføring av erstatningssatser, slik at det offentlige ved barneverntjenesten påtar seg ansvar og kalkulerer inn kostnaden med å trå feil. Dette gjør at flere vil oppfatte barnevernets fremgangsmåte som noe mer ”fair”. Ett av virkemidlene vil kunne være at det innføres erstatningssatser for foreldre som blir utsatt for uberettigede undersøkelser. Det er meningsløst at regelverket skal gjøre noen forskjell på politi- og barnevernssaker. Det er minst like stor belastning for foreldre å bli utsatt for uriktige anklager fra barneverntjenestens side, som siktede for anklager fra politiet. Det er også meningsløst å måtte anlegge en omfattende sak med krav om noen tusenlapper og oppreisning til konstatering av feil som er blitt begått, og mange hundre tusen til advokat. Det viktige er at den som utsetter for feilen, får offentlig bekreftelse på at feil er begått – og ikke blir sittende igjen med at papirer i offentlig register kan tyde på det motsatte. Dersom siktelsen og straffesaks håndteringen er forårsaket av forhold den siktede kan lastes for, får den siktede normalt ikke erstatning eller avkortning i denne. Den samme regel kan også gjelde for barnevernssaker. På samme måten bør tilsvarende stykkprissats innvilges for advokatbistand (7 timer til offentlig sats).
Artikkel 41 i konvensjonen sier “at myndighetene snarest må sørge for at det blir tatt grep for å reparere krenkelsene» . Article 41 of the Convention provides: “If the Court finds that there has been a violation of the Convention or the Protocols thereto, and if the internal law of the High Contracting Party concerned allows only partial reparation to be made, the Court shall, if necessary, afford just satisfaction to the injured party.” (Se Case of Rousk v. Sweden).
2 Iverksettelse av fylkesnemndas vedtak bør utsettes til rettslig overprøving har funnet sted
Mer rettssikkerhet. Unngå at barn unødig blir utsatt for stress og traumer. Den umiddelbare iverksettelse § 4-13 som i dag gjennomføres straks etter fylkesnemnda, bør fjernes. Det bør endres slik at det ikke kan iverksettes dersom det ikke er nødvendig ( §4-6 vilkår ). Må ha en rettslig overprøving før barna og familien blir utsatt for en enorm belastning på grunn av vedtak i fylkesnemnda. Det ivaretar ikke rettsikkerhet og klarer ikke ha den nødvendige forsvarlig saksbehandling.
3 Krav om advokatbistand fra første undersøkelse.
Foreldre har liten rettsikkerhet i barnevernssaker, spesielt i starten av en sak. Undersøkelser blir ofte gjennomført gjennom hjelpetiltak, uten at foreldre er klar over at barnevernet er på jakt etter elementer som påpeker en ikke adekvat omsorgssituasjon. At barnevernet kommer inn i en familie, kan være potensielle brudd på art 8 i menneskerettighetskonvensjonen og bør derfor kvalitetssikres ved at foreldrene får fri rett til advokatbistand fra dag en i en undersøkelse. Dette vil medføre høyere kostnader for kommunen og vil motvirke unødvendige undersøkelser basert på bekymringer som ikke er reelle, eller ikke alvorlige nok. Rettshjelp bør ikke skal være avhengig av begjæring om 4-12. §11 i rettshjelploven første ledd nr 2
4 Omsorgsovertakelsene må være midlertidige
Midlertidig vedtak må tas opp igjen senest etter 2 år, og der igjen etter 5 (eller 2) år. Vedtakene skal være midlertidige. Vi må sikre at barnevernet følger opp §4-16. De bruker ikke §4-21 nå. Det må komme inn en plikt for barneverntjenesten slik at det ikke blir liggende som en sovende bestemmelse. (Italia har 2 år).
5 Tilknytning til fosterforeldre må ikke være avgjørende for at tilbakeføring skal skje.
Tilknytningen til biologiske foreldre må veie tyngre enn tilknytning til fosterforeldre fordi en ikke vet hvor lenge barnet blir i fosterhjemmet. Statistikk viser at barn i barnevernets omsorg flyttes gj snittlig 5 ganger før fylte 18 år, og at utilsiktede flyttinger skjer gj snittlig hvert andre år for fosterbarn. Dette tas sjeldent hensyn til i vurderingen for Barnets beste ved behandling av §4-21 saker.
6 Barn bør få sine egne partsrettigheter fra fødselen i barnevernsaker.
Barn bør få sin egen advokat som kan forsvare barnets rettigheter uavhengig av biologiske foreldre eller andre som innehar omsorgen for barnet (adoptivbarn). Eksempel: Et nyfødt barn hvor foreldrene dør i ulykke. Barnets rettigheter bør da tas vare på av egen advokat som sørger for å fremme barnets beste slik at barnet blir plassert i familie og ikke i et fosterhjem som ikke er biologisk knyttet til barnet. Grunnen er at i en biologisk familie vil barnet ha større sjanse for å ikke bli flyttet.
7 Foreldre bør ha rett til innsyn i alle dokumenter i saken
Hvis feks foreldrene skal hindres innsyn i dokumenter som beskriver hva barnet har uttalt, fordi det er ufordelaktig for foreldrene og barnevernet er bekymret for at barnet skal blir straffet av foreldrene, vil det hindre foreldrene i å se grunnlaget for barnevernets beslutning om feks omsorgsovertakelse. Det er en grunnleggende menneskerett å få innsyn i alt som er grunnlag for et ikke-frivillig vedtak mot familien. På den annen side, hvis barnet får uttale seg fritt om foreldrene og vite at foreldrene ikke får innsyn, kan det i de tilfeller der barnet er forbannet på foreldrene, kunne si mye usant om foreldrene uten at foreldrene kan kunne forsvare seg.
8 Tilknytningsteorien må få mindre betydning.
Tilknytningsteorier; altså en teori. Det ikke vitenskapelig bevist at barn profiterer på beslutninger gjort på dette teoretiske grunnlaget. Det er vel fordi beslutningene rammer individer som ikke kan argumentere for sine egne rettigheter, at vi tillater dette. Signalene fra regjeringen antyder at noen har forstått at tilknytning er et svevende begrep som ikke bør brukes som grunnlag for å avgjøre barnas livsskjebne. Tilknytningsteori har møtt motstand fra psykologer som også undersøker kulturell innflytelse på spebarnsomsorgen. Heidi Keller, «A pancultural need but a cultural construct», Current Opinion in Psychology 2016 s. 59–63 Heidi Keller, «Attachment and Culture», Journal of Cross-Cultural Psychology, 2013 s. 175–194.
9 Erstatningsnemnd
En erstatningsnemnd der barn som har opplevd omsorgssvikt, overgrep, mistet skolegang, påført psykiske lidelser osv under bv sin omsorg kan få sin rett. Og der barn som hevder de er tatt uten grunn kan få prøvd sin sak. Pr i dag er sivilt søksmål eneste mulighet, der saksøker bærer risikoen for å måtte betale motpartens saksomkostninger.
10 Meldeplikten til barnevernet
Det er for lav terskel på meldeplikten til barnevernet, noe som forårsaker mye unødvendig arbeid for saksbehandlere som må vurdere meldingen innen en uke. Vi mener også at bekymringsmeldinger ikke bør kunne være anonyme. Det skaper en frykt for barnevernet når familier opplever å få barnevernet involvert pga ubetydelige og/eller falske bekymringer, feks fra hevngjerrige ex-partnere.
11 Lydopptak i møter med barnevernet
Vi opplever at møtereferater fra samtaler med barnevernet ofte ikke gjengir en korrekt versjon av møtet. Det er bekymringsfullt at det kun er saksbehandler som forfatter et slikt referat uten påvirkning fra andre møtedeltakere. Vi foreslår å innføre samme krav som i politietterforskning, der møtereferatet blir skrevet under møtet, samtalen blir tatt opp på bånd og alle parter får lese referatet med mulighet til korrigering før godkjenning og underskrivelse. Et slikt opplegg vil bedre sikre rettighetene til partene i ettertid.
12 Mer kvalitetssikring må til for å sikre barn og familiers rettigheter i barnevernssaker
Vi mener at kvalitetssikringen i barnevernet er under pari. Det må etableres kvalitetsrutiner som er felles for alle barnevernskontorer, og det må etableres effektive kontrollrutiner som kan sjekkes av personer utenfor barnevernet, f eks en politisk oppnevnt nemnd.
13 Flere personer må involveres i prosessen med å beslutte akuttvedtak
I dag er det kun barnevernleder som beslutter akuttvedtak. Vi ønsker at flere fagpersoner blir involvert i avgjørelsen. En politisk oppnevnt nemnd eller en tverrfaglig gruppe? Bufetats andre-linje hjelp?
14 Barnevernet må slutte å ta nyfødte barn pga fare for «fremtidig omsorgssvikt»
Vi mener at barnevernet eller psykologers meninger om at fremtidig omsorgsevne ikke vil være god nok, ikke er godt nok grunnlag for et akuttvedtak. Det skal være reell fare for barnets ve og helse.
15 Barnevernet må slutte å ta barn på akuttvedtak for bagateller.
Vi mener at terskelen for akuttvedtak i dag er altfor lav. Barn akuttplasseres ved mistanke om feks oppdragervold, og da mener vi at det er bedre at den av foreldrene som er mistenkt for å være voldelig, flytter ut isteden. Å flytte barna ut, er en forholdsvis traumatisk opplevelse for barna, og de vil kunne bli dobbelt traumatisert ved en senere tilbakeføring.
16 Barnevernet må dokumentere sine påstander grundig i fylkesnemnd og rettsak – synsinger skal ikke være bevis!
Vi har sett mange tilfeller der barnevernet ikke klart redegjør for at de har utredet skikkelig sine påstander.
17 Barnevernet må følge loven: Få inn et familievern
Som oftest så fremlegger barnevernet saken med mange negative momenter om familiens omsorgsevne. Sjeldent, fremlegges det positive momenter. Vi mener at en slik skjev fremstilling av familien er et lovbrudd, da barnevernet er pliktig til å opplyse om alle ting som kan belyse saken. Vi forstår at det er vanskelig med slik en dobbeltrolle, så kanskje det hadde vært en ide å la et familievern komme inn i familien å hjelpe og la barnevernet kun stå for ikke-frivillige hjelpetiltak. Da vil vi få en god prosess hvor det er en etat som hjelper familien, og en etat som skal sikre barna. I fylkesnemnd vil da familievernet kunne vitne for de positive elementene i familien, og barnevernet (fortsette som før) fremstille de negative elementene. Så får dommerne se saken fra begge sider.
Hvis derimot vårt forslag #4 blir implementert, vil barnevernet selv ha fokus på å unngå akutt-og omsorgsovertakelser med mye mer fokus på å hjelpe familiene til å beholde barna sine, eller få tilbakeført de som er midlertidig omsorgsplassert og vi kan dermed muligens slippe å ha 2 hjelpeapparater.
16 Barnevernet MÅ vurdere grundig plassering i familie/slekt og DOKUMENTERE at de har gjort det
Barnevernet sier ofte at “det er vurdert men ikke funnet hensiktsmessig i denne saken”, mens de ikke dokumenterer at de virkelig har undersøkt dette med å ha samtaler med familien og hvor familien i ettertid sier at de ikke engang er rådført. Vi mener at det må stilles krav til barnevernet at de dokumenterer alt de er påkrevd å gjøre.
17 Ansatte i barnevernet må ansvarliggjøres for lovbrudd de utfører.
Vi mener at det må etableres et system som muliggjør å holde ansatte i barnevernet ansvarlig for lovbrudd de utfører, og de må kunne bli oppsagt som følge. I dag, så ser vi at ansatte som gjør alvorlige feil, får beskjed om å si opp. Men så dukker de bare opp i samme stilling i en ny kommune.
18 Det bør innføres et autorisasjonskrav for ansatte i barnevernet som kan inndras ved alvorlige brudd på lov og forskrifter.
Med et autorisasjonssystem, vil en hindre at ansatte som blir oppsagt eller bedt om å slutte fordi de ikke forholder seg til lover og regler dukker opp i andre kommuner i tilsvarende jobb
19 Barn uansett alder bør få sin egen advokat i barnevernsaker
I EMK så er det ingen aldersbegrensning for partsstatus for barn, slik som i barnevernloven (15 år). For at barnevernloven skal være i tråd med EMK, så må alle barn få partsrettigheter og egen advokat i barnevernssaker.
20 Barns meninger bør bli mer grundig utredet, dokumentert og hørt
Vi er glad for at lovforslaget ser ut til å styrke barns rettigheter. Vi mener at barns uttalelser må kvalitetssikres mye bedre enn i dag. Det kan gjøres ved å gjenoppta samtaler med jevne mellomrom, hvor en da har muligheten til å kontrollsjekke tidligere svar for å luke ut evnt løgner eller fantasier. Eller at en har 2 dommeravhør adskilt med en periode på feks 3 mnd. slik at en kan kontroll sikre at barnets svar er riktige. Det må også sikres vha tillits- og tilsynsperson at alle meninger som barnet har, blir dokumentert og journalført.
21 Tilsynspersoner bør ha mye bedre og oftere oppfølging av barn i fosterhjem
4 ganger i året er altfor lite. Tilsynet bør skje minst en gang pr mnd. Da vil tilsynspersonen få et bedre forhold til barnet, og barnet vil kunne bli tryggere på personen slik at det blir lettere å si sin mening. Tillitspersonen bør være tilstede når barnets får besøk av tilsynspersonen. Kostnaden bør ikke være et hinder for at barnets beste får dominere. Kostnaden vil jo bli kommunens, og være medvirkende til at barn ikke unødig blir fosterhjemsplassert.
22 Mindre innsyn for fosterhjem
Barn må IKKE kan bli straffet av fosterhjemmet for å si negative ting om sitt opphold i fosterhjem. Derfor bør ikke fosterhjemmet få innsyn i tillits- eller tilsyns personens rapporter.
23 Foreldre må få lov å vise følelser og forklare hva som skjer i samvær med sine barn
Barn som ikke blir forklart av sine foreldre hva som skjer, får en ensidig forklaring fra barnevern og fosterhjem, som kan være feilaktig. Barn lider av å ikke kunne få snakke om situasjonen med sine foreldre og kan føle at foreldrene ikke bryr seg, at de er sveket og forlatt av sine foreldre.
24 Foreldre må fortløpende få ALL dokumentasjon automatisk i barnevernssaker slik at de kan kvalitetssikre dem.
Om ikke vårt forslag 11 blir tatt med, bør foreldre fortløpende og så raskt som mulig få kopi av referater slik at de kan raskt kvalitetssikre og gi motsvar. Jo lengre tid det tar, jo mer svekkes hukommelsen og riktigheten.
25 Sakkyndige må IKKE få ta oppdrag for foreldre om de samtidig har oppdrag for barnevernet. Her bør være en minimum tidsperiode før de kan «skifte side», slik som i Danmark
26 Advokater må få betaling og tidsbruk på lik linje med kommunens advokater i barnevernssaker
27 Fri rettshjelp i §4-12 saker bør utvides slik at advokat får anledning til å gå grundigere inn i saken.
28 Sårbare familier må få bedre beskyttelse
Barnevernet er pliktig til å hjelpe familier med å overkomme hindringer slik at omsorgen blir bra nok til at barna kan tilbakeføres hvor sårbare mennesker trenger ekstra hjelp/beskyttelse.
Avsnitt 54 i denne dommen i EMD (SH v Italy) viser veldig tydelig de statlige etaters (barnevernets) rolle i denne type situasjon; sårbare mennesker trenger større beskyttelse:
“The Court reiterates that the role of social protection authorities is precisely to help people in difficulty, to guide them through the process and advise, among others, on how to overcome difficulties (Saviny v. Ukraine, no 39948/06, § 57, 18 December 2008; RMS v Spain. no 28775/12, § 86, 18 June 2013). In the case of vulnerable people, authorities must show particular attention and must ensure their greater protection (B. v. Romania (no O2) n o 1285 to 1203, §§ 86 and 114, February 19 2013; Todorova v Italy. n o 33932/06, § 75, 13 January 2009; RMS c. Spain, no 28775/12, § 86, June 18, 2013; Zhou, cited above, §§ 58-59; Akinnibosun c. Italy, cited above, § 82)”.
29 Barnevernsaker bør gå for åpne dører
Uten åpenhet og full innsyn (anonymisert) i barnevernsaker, er det få muligheter for advokater å finne rettskjennelser fra fylkesnemnda som kan støtte deres syn på saken. Det betyr mindre rettssikkerhet for familier og barn. Med åpenhet, gir deg også journalister til å få vurdert begge sidene i en sak slik at offentligheten kan dra nytte av det. Vi mener at en slik åpenhet vil fremtvinge mer rettssikkerhet og riktig behandling i fylkesnemnd og rettsapparat. Det er også i tråd med EMK.
30 Krav til bv at de må arbeide ordentlig for tilbakeføring.
Må være dokumenterbart hva de har gjort. §4-16
31 Barnevern må gi mer omfattende informasjon til brukere om hvilke rettigheter de har – skriftlig – ved opprettelse av sak.
32 Høyere terskel på akuttvedtak.
I dag brukes akuttvedtak for mye.
33 Mer fokus på at en av foreldrene flytter ut i voldssaker istedenfor at barn akuttplasseres.
34 Lydopptak av møter med barnevernet.
Gir etterprøvbarhet. Referatskriving i møte
35 Mer fokus på hjelpe familien hjemme eller i familiens nettverk.
36 Ved plassering utenfor hjemmet, bør det være klare retningslinjer for hva bv må gjennomføre i forhold til plassering i slektshjem.
37 Tilknytning til fosterhjem må ikke være begrensende for tilbakeføring.
Tilknytning til fosterforeldre er ikke bra nok som vurderingsgrunnlag i tilbakeføringssak. Dette fordi det kun er et av mange usikre elementer som må vurderes. Den stygge statistikken på barnevernsbarn for deres fremtid må tas i betraktning. Barn flyttes gjennomsnittlig 5 ganger i barnevernets omsorg. Høyere dødlighet, stor økning i sjansen for selvmord, høyere sjanse for å bli narkoman, kriminell, tidlig gravid og tidlig ufør. Dette tilsier at tilknytning til et fosterhjem på et gitt tidspunkt ikke kan veies mot en tilbakeføring til biologiske foreldre der omsorgen er god nok, med eller uten hjelpetiltak.
38 Begrepet Barnets Beste må ikke være førende foran loven.
Grunnen er at uttrykket er svevende, nærmest udefinerbart, og tolkningen blir forskjellig for hver sak og hver person som fortolker begrepet. Lite rettsikkerhet pga at fortolkningen blir for synsende.
39 Det må fokuseres mer på betydningen av at et relasjonsbrudd ved at barn tas fra familien, er skadelig for barnet.
40 Etterforskning burde overlates til politiet.
Sosionomer og barnevernspedagoger er ikke opplært i etterforskningsteknikk eller menneskerettigheter. De har såkalt «tunnelsyn» og arbeider for å bekrefte sine mistanker/synsinger istedenfor å arbeide for å avkrefte dem.
41 Barnevernet må slutte å ta barna pga såkalt skjevutvikling og heller konsentrere seg om mishandling og vanskjøtsel
42 Oppdeling av bv der den ene delen blir være underlagt politiet og den sivile ikke blir noe annet enn et hjelpeorgan
43 Større krav til saksbehandlere
Krav til 5 år master? Det bør være krav til gode karakterer fra utdanningen. Psykologisk test for egnethet (som i politiet), intervju og bakgrunnssjekk før ansettelse. Viktig at saksbehandlere ikke har en barndom/bakgrunn som kan påvirke å være grobunn for bias. Barnevernsansatte er for unge og uerfarne og har altfor dårlig utdanning for de krevende jobbene de skal ut i. Det er merkelig at et så gjennomregulert samfunn som det norske tillater at de mest sårbare ungene våre kan behandles av dem som har minst utdannelse og minst erfaring http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/En-barnevernprofessors-onskeliste–Reidun-Folleso-610854b.html thttp://fontene.no/nyheter/-barnevernsarbeid-er-altfor-krevende-til-at-det-holder-med-trearig-utdanning-6.47.433357.4fbb6177fd
- Kompetansekrav for bv ledere.
Det er ikke noe krav til kompetanse for barnevernledere i dag. Vi ser på det som en ulempe, da saksbehandlerne kan påvirke barnevernleder til uriktige beslutninger pga mangel på barnevernfaglig kompetanse.
45 Krav til autorisasjon for ansatte i barnevernet
Autorisasjon vil medvirke til at useriøse ansatte kan miste autorisasjonen og dermed ikke dukke opp i en annen kommune i samme type arbeid, slik som dagens praksis er.
46 Endring i barnevernfaglig utdannelse
Kunnskapsdepartementet bør dele inn utdanninger i ulike finansieringskategorier, der barnevern- og sosionomstudiene er plassert i den laveste kategorien. Endring av kategori vil kunne øke rommet for personlig og individuell oppfølging av studenter.
47 Turnustjeneste
Ett veiledet førsteår for alle nyansatte i barnevernet.
48 Lovteknisk hindring mot varige vedtak
Kap 7 §26 i den nye barnevernlov. Vedtak om omsorgsovertakelse skal oppheves innen 2 år. Barneverntjeneste kan, når det ikke er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg, fremme ny sak.
49 Rapportering ved 6 mnd ved oppfølging av foreldre som har mistet barna.
Her skal dokumenteres at barnevernet arbeider med tilbakeføring som mål. Et krav på god dokumentasjon et krav for å kunne begjære og få utsatt tilbakeføring etter 2 år (hvis vårt forslag #4 tas til etterretning) Kap 7 §40 Oppfølging av barn og foreldre. Rapportering hver 6 mnd.
50 Tilknytning til fosterhjem alene er ikke en god vurdering for når barnet skal tilbakeføres, men kan inngå i en totalvurdering, jfr Kap 4 §26 i den nye barnevernloven
51 Opprettelse av undersøkelsessak gir foreldrene rett til advokatbistand.
52 Ved krav om rettslig overprøving, utsettes iverksettelsen til rettskraftig dom foreligger.
Kap 4 §21 2 ledd i den nye barnevernloven
53 Kommunikasjon mellom barn og andre
Det må inn i barnevernloven at barnevernet ikke har myndighet til å nekte eller innskrenke kommunikasjon mellom barn og foreldre eller andre med mindre det er fastsatt noe annet i fylkesnemnd eller domstol.
54 Gamle saker årevis tilbake bør ikke ha stor betydning for dagens omsorgsevne.
55 Sakkyndige som skal utrede i en sak bør ikke få tilgang til tidligere sakkyndig rapporter, noe som kan gi dem bias.
Det bør lages en helt ny rapport som ikke er farget av tidligere rapporter. Hvis en sakkyndig rapport er negativ for parten, bør det vurderes å bestille en ny uavhengig rapport av en annen sakkyndig for å kvalitetssikre resultatet. Dette vil kunne hindre at et barn tas feil pga av en feilaktig sakkyndig rapport.
56 Sårbare familier skal ha ekstra vern.
Familier som er ekstra sårbare pga av økonomi, helse eller andre ting, har krav på ekstra vern, jfr EMK
57 Fattigdom og boforhold
Må ikke brukes som motiv mot alenemødre i bv og rettsapparatet i forhold til overtakelse av barn.
Fattige alenemødre står i årelange livskriser pga fattigdom/boforhold en del av barna kan ha ekstra behov , hvor mor ikke får gehør for dette.
Det kan være barn som kommer tilbake traumatiserte av bv.tj.
Det må bli en slutt på at fattigdom og arbeidsledighet skal kunne brukes mot foreldrene i rettssaker og barnefordelingstvister.
58 Barnevernet og Nav må forpliktes til å samarbeide med utsatte foreldre også angående boligsituasjonen.
Boligsituasjon må inn under tidlige tiltak i bv.tjenesten. Det går ikke an at barn skal risikere å miste foreldrene pga foreldres fattigdom
Det brukes så mye midler og bortkastede ressurser på å tilsløre at bv og kommunen ikke har adekvate tiltak til heimen.
Disse mødrene får hele etablissementets fokus på seg som mor.
Dette gjøres mye for å unngå fokus på hva maktapparatet gjør eller ikke gjør . F.eks. har ikke skolene et godt nok undervisningsopplegg for barn med behov for tilpasset undervisning. De tiltak som skolen setter inn for barn med ekstra behov, kommer ofte for sent eller er ikke adekvate.
59 Fri rettshjelp for saker som går til EMD, slik som Danmark har
Mvh
Raymond Skorstad
Leder
Foreningen for Barnets Beste
