Uttrykket «barnets beste» er et grunnleggende prinsipp i norsk rett, spesielt i saker som involverer barn, slik som barnevern, adopsjon, foreldretvister, og andre forhold som påvirker barnets liv. Prinsippet er også forankret i internasjonale konvensjoner som Norge har forpliktet seg til, som FNs barnekonvensjon.

Juridisk Betydning

  1. Overordnet Prinsipp: «Barnets beste» skal være det grunnleggende hensynet i alle beslutninger som påvirker barn. Dette innebærer at barnets interesser og velferd skal veie tyngre enn andre hensyn, for eksempel foreldres ønsker eller økonomiske betraktninger.
  2. Helhetlig Vurdering: I juridiske sammenhenger innebærer vurderingen av «barnets beste» en helhetlig tilnærming der alle relevante aspekter av barnets liv blir vurdert. Dette inkluderer både barnets fysiske og psykiske helse, trygghet, oppvekstvilkår, og muligheter for personlig utvikling.
  3. Individuell Tilpasning: Prinsippet innebærer også at vurderingen skal være individuell og basert på det spesifikke barnets situasjon og behov. Det som er best for ett barn, er ikke nødvendigvis det beste for et annet.
  4. Barnets Rett til Medbestemmelse: I henhold til «barnets beste»-prinsippet har barn også rett til å bli hørt i saker som angår dem, i tråd med deres alder og modenhet. Dette sikrer at barnets egne synspunkter og preferanser blir tatt i betraktning i beslutningsprosessen.
  5. Juridisk Anvendelse: I praksis anvendes prinsippet om «barnets beste» i en rekke juridiske kontekster:
  • Foreldretvister: Ved samlivsbrudd eller skilsmisse vurderes barnets beste ved avgjørelse om hvem som skal ha foreldreansvaret, hvor barnet skal bo, og omfanget av samvær.
  • Barnevern: I barnevernssaker vurderes barnets beste når det skal avgjøres om barnet skal fjernes fra hjemmet, plasseres i fosterhjem, eller mottar andre tiltak.
  • Adopsjon: Ved adopsjon vurderes barnets beste i forhold til om adopsjon er til barnets fordel, og hvilken familie som best kan ivareta barnets behov.

Internasjonale Konvensjoner

  • FNs Barnekonvensjon: Artikkel 3 i FNs barnekonvensjon fastsetter at «ved alle handlinger som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn». Norge har forpliktet seg til denne konvensjonen, og prinsippet er implementert i norsk lovgivning.

Oppsummering

«Barnets beste» er en nøkkelkomponent i juridiske avgjørelser som berører barn, og det fungerer som en ledetråd for å sikre at barnets rettigheter og velferd blir prioritert i alle beslutninger. Dette prinsippet krever en nøye og helhetlig vurdering av barnets situasjon og behov, og at barnets synspunkter blir tatt med i betraktning.

Barnevernet i Norge trenger en livbøye
Barnevernet i Norge trenger en livbøye

For å forbedre barnevernet i Norge, er det flere tiltak og reformer som kan implementeres for å adressere eksisterende utfordringer og sikre bedre ivaretakelse av barn og familier. Her er en detaljert beskrivelse av hva som kan gjøres:

1. Styrke Kompetansen og Utdanningen til Barnevernsansatte

  • Bedre utdanning og opplæring: Det er behov for å øke kompetansen blant barnevernsansatte gjennom forbedret utdanning og kontinuerlig faglig utvikling. Dette kan inkludere mer spesialisert opplæring innenfor barns utvikling, traumehåndtering og juridiske rettigheter.
  • Øke profesjonaliteten: Ansettelse av personer med høyere utdanning og spesialisering innen relevante fagfelt som psykologi, sosialt arbeid, og jus kan bidra til mer kvalifisert saksbehandling.

2. Bedre Samarbeid Mellom Tjenester

  • Interdepartementalt samarbeid: Et tettere samarbeid mellom barnevern, helsevesen, skole og andre relevante instanser kan sikre en helhetlig tilnærming til barns behov.
  • Samarbeid med frivillige organisasjoner: Økt samarbeid med frivillige organisasjoner kan gi barnevernet bedre ressurser og støtte til familier i krise, noe som kan forbedre forebyggende arbeid og oppfølging.

3. Styrke Forebyggende Tiltak

  • Tidlig innsats: Investere i forebyggende tiltak som kan identifisere og hjelpe familier i risiko før problemer eskalerer. Dette kan inkludere lavterskeltilbud, helsesøstre, og familieveiledning.
  • Økt fokus på barnets beste: Det må sikres at tiltak som settes inn alltid har barnets beste som hovedprioritet. Dette innebærer også å inkludere barnets stemme og rett til medvirkning i saker som angår dem.

4. Forbedre Rettsikkerheten og Transparens

  • Bedre rettssikkerhet: Sikre at alle prosesser i barnevernssaker er transparente og rettferdige. Dette kan inkludere bedre informasjon til foreldre om deres rettigheter og plikter, samt muligheter for juridisk bistand.
  • Gjennomgang av praksis: Regelmessige gjennomganger og evalueringer av barnevernspraksis for å sikre at de følger lovverket og menneskerettighetsstandarder kan bidra til økt tillit og bedre praksis.

5. Redusere Kaseload og Øke Ressurser

  • Redusere saksmengde: Mange barnevernsansatte har for mange saker å håndtere, noe som kan gå utover kvaliteten på arbeidet. Å redusere antall saker per saksbehandler kan forbedre oppfølgingen av hvert enkelt barn og familie.
  • Økte ressurser: Økte økonomiske ressurser til barnevernet kan bidra til å ansette flere fagfolk, tilby bedre opplæring og sikre tilstrekkelig oppfølging av barn og familier.

6. Forbedre Oppfølging og Ettervern

  • Bedre oppfølging etter omsorgsovertakelse: Det er viktig å sikre at barn og unge som har vært under barnevernets omsorg får god oppfølging også etter at de fyller 18 år. Dette kan inkludere hjelp med bolig, utdanning og arbeidsliv.
  • Ettervernstjenester: Styrking av etterverntjenester for unge voksne kan bidra til bedre overganger til et selvstendig liv og redusere risikoen for at de faller utenfor samfunnet.

7. Økt Fokus på Kulturell Sensitivitet

  • Kulturell kompetanse: Barnevernsansatte må ha god forståelse for kulturelle forskjeller og hvordan disse kan påvirke familiedynamikken. Dette kan bidra til bedre tilpassede tiltak og redusere misforståelser.
  • Inkludering av minoriteter: Økt involvering av minoritetsgrupper i utviklingen av barnevernstjenester kan bidra til tjenester som er bedre tilpasset deres behov og realiteter.

8. Forbedret Klagemuligheter og Tilsyn

  • Styrking av klagemuligheter: Det bør være enkle og tilgjengelige klagemuligheter for både barn og foreldre, med uavhengige instanser som kan vurdere klager på barnevernets arbeid.
  • Bedre tilsyn: Regelmessig og grundig tilsyn med barnevernsinstitusjoner og praksis kan bidra til å avdekke og rette opp i mangler og feil.

9. Økt Fokus på Barnas Rettigheter

  • Implementere barns rettigheter: Norge bør sikre at barns rettigheter som nedfelt i Barnekonvensjonen og andre internasjonale avtaler blir fullt implementert og respektert i alle barnevernstiltak.
  • Barns stemme: Det er viktig å inkludere barnas egne perspektiver og stemmer i beslutningsprosesser som berører dem, for å sikre at deres behov og ønsker blir tatt på alvor.

Oppsummering

For å få et bedre barnevern i Norge må det satses på kompetanseheving, styrking av forebyggende tiltak, økt samarbeid mellom ulike tjenester, forbedret rettssikkerhet, kulturell sensitivitet, og økt ressursbruk. Dette krever også systematisk tilsyn, bedre oppfølgingstjenester, og sterkere fokus på barns rettigheter og behov.

Norge har blitt dømt i totalt 15 saker ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) som omhandler barnevernstiltak. Her er en oversikt over sakene og hva Norge ble dømt for i hver av dem:

  1. Johansen v. Norway (1996):
    • Brudd: EMD fant at det var brudd på retten til familieliv (artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjon) på grunn av for streng begrensning av samværet mellom mor og barn etter en omsorgsovertakelse.
  2. Jansen v. Norway (2018):
    • Brudd: Krenkelse av retten til familieliv. Domstolen fant at myndighetene ikke hadde gjort tilstrekkelige anstrengelser for å gjenforene barnet med foreldrene etter en omsorgsovertakelse.
  3. Strand Lobben and Others v. Norway (2019):
    • Brudd: EMD konkluderte med at det var krenkelse av artikkel 8 på grunn av manglende forsøk på å gjenforene barnet med moren, samt for raske og irreversible tiltak som adopsjon uten samtykke.
  4. KO and VM v. Norway (2019):
    • Brudd: Krenkelse av retten til familieliv på grunn av manglende tilbakeføring av barnet til foreldrene og begrensninger i samvær som ikke var godt nok begrunnet.
  5. A.S. v. Norway (2019):
    • Brudd: EMD fant at det var brudd på retten til familieliv på grunn av utilstrekkelige tiltak for å gjenforene barnet med foreldrene og for rigide begrensninger i samværet.
  6. Abdi Ibrahim v. Norway (2019):
    • Brudd: Krenkelse av artikkel 8. Domstolen konkluderte med at adopsjonen av et barn til en kristen familie uten morens samtykke (som var muslim) utgjorde en krenkelse av retten til familieliv og rett til religion (artikkel 9).
  7. K.E. and A.K. v. Norway (2021):
    • Brudd: EMD fant at det var brudd på retten til familieliv på grunn av for restriktiv samværsordning etter en omsorgsovertakelse som ikke var tilstrekkelig begrunnet.
  8. F.Z. v. Norway (2021):
    • Brudd: Krenkelse av artikkel 8 på grunn av utilstrekkelig forsøk på gjenforening og urimelig begrenset samvær mellom forelder og barn.
  9. R.O. v. Norway (2021):
    • Brudd: EMD fant at det var brudd på retten til familieliv på grunn av for sterke begrensninger i samvær og manglende anstrengelser for tilbakeføring til biologiske foreldre.
  10. A.L. and Others v. Norway (2021):
    • Brudd: Domstolen fant brudd på artikkel 8 for ikke å ha vurdert alternative tiltak til omsorgsovertakelse grundig nok og for ikke å ha opprettholdt kontakt mellom foreldre og barn.
  11. Hansen v. Norway (2023):
    • Brudd: EMD konkluderte med at det var en krenkelse av artikkel 8 på grunn av for sterke restriksjoner på samvær og manglende forsøk på familiegjenforening.
  12. M.H. v. Norway (2023):
    • Brudd: Domstolen fant brudd på artikkel 8 for manglende forsøk på å opprettholde relasjonen mellom barnet og de biologiske foreldrene etter en omsorgsovertakelse.
  13. S.C. v. Norway (2023):
    • Brudd: EMD konkluderte med at det var en krenkelse av retten til familieliv på grunn av manglende forsøk på å gjenforene barnet med foreldrene og begrensninger i samvær.
  14. B.B. v. Norway (2024):
    • Brudd: Domstolen fant brudd på artikkel 8 for å ha tillatt adopsjon uten tilstrekkelig begrunnelse og for ikke å ha forsøkt å gjenforene barnet med foreldrene.
  15. T.H. v. Norway (2024):
    • Brudd: EMD konkluderte med at det var en krenkelse av artikkel 8 for ikke å ha vurdert alternative tiltak til omsorgsovertakelse og for urimelig restriktiv samværsordning.

Disse sakene illustrerer ofte kritikk av Norges håndtering av barnevernssaker, spesielt når det gjelder begrensninger i samvær mellom foreldre og barn og manglende forsøk på gjenforening etter omsorgsovertakelser​

Illustrasjonsbilde uten relasjon til artikkelen

Grenseoverskridende oppførsel fra en av foreldrene i en barnefordelingssak reiser komplekse utfordringer for både barnevern, politi og rettsvesen, særlig når påstander kommer fra barnet selv. Her er noen nøkkelpunkter og problemstillinger knyttet til slike situasjoner:

Utfordringer

  1. Barnets uttalelser:
  • Det er viktig å sikre at barnets stemme blir hørt, men samtidig må en vurdere barnets alder, modenhet, og om uttalelsene kan være påvirket av en av foreldrene.
  • Barn kan gi uttrykk for ekte frykt eller bekymring, men også bli manipulert til å si ting som gagner en av foreldrene i en konflikt.
  1. Manipulasjon og foreldrefiendtlighet:
  • Et fenomen som kan forekomme er foreldrefiendtlighetsyndrom (PAS), hvor en forelder bevisst påvirker barnet til å vende seg mot den andre forelderen. Selv om dette begrepet er omstridt, blir det ofte diskutert i sammenheng med barnefordelingssaker.
  1. Begrensninger for barnevern og politi:
  • Barnevernet: Kan undersøke situasjonen og foreta hjemmebesøk, men trenger konkrete bevis for å gripe inn, spesielt i tilfeller som handler om påstått psykisk manipulasjon.
  • Politiet: Krever en anmeldelse og tilstrekkelige bevis for å etterforske påstander om straffbare forhold, som vold eller overgrep. Ofte mangler det håndfaste bevis i slike saker.
  1. Domstolens rolle:
  • Retten må balansere barnets beste med foreldrenes rettigheter og vurdere vitnemål fra eksperter, som psykologer og sakkyndige.
  • Det kan være vanskelig å avgjøre sannheten når påstandene ikke kan bekreftes, noe som kan føre til at rettens beslutning baseres på sannsynlighetsvurderinger snarere enn bevis.

Økonomiske insentiver

I noen tilfeller kan økonomiske faktorer, som stønad til aleneforeldre, spille inn. Dette kan bidra til mistanker om at økonomisk vinning motiverer konfliktene, selv om dette er svært individuelt og ikke nødvendigvis representativt for flertallet.

Tiltak for å håndtere utfordringene

  • Tverrfaglig samarbeid: Barnevern, politi og domstol må samarbeide tett, og det bør være innhentet faglige vurderinger fra sakkyndige psykologer eller terapeuter.
  • Barnets beste i fokus: Det bør legges vekt på å forstå barnets virkelige opplevelser, uavhengig av hva foreldrene påstår.
  • Tidlig mekling: Konflikter kan ofte dempes gjennom mekling, hvor fokuset er å finne en løsning som tjener barnet.

Denne typen saker viser kompleksiteten ved å ivareta barnets beste, samtidig som en beskytter både barnet og foreldrene mot urettmessige anklager eller manipulasjon. Det krever tid, ressurser og presise vurderinger fra alle involverte parter.

Einar Salvesen om norsk barnevern

Posted: 21st april 2023 by admin in Uncategorized
Kulturtolk Elvis Chi Nwosu og psykolog Einer C. Salvesen

Se gjerne denne videoen hvor Einar C. Salvesen, psykologspesialist/sakkyndig og talsmann for Kompetansenettverket KIB – Kvalitetet i Barnevern, bl.a. sier at Magne Raundalen har sagt til ham at «Det verste overgrepet siden krigen er at staten tar barna fra folk». Han forteller også at psykologer som er innleid i barnevernsakerog ikke støtter barnevernets oppfatning, ikke får flere oppdrag for barnevernet. Han deler også erfaringer han har hatt i barnevernsaker som tilsier at systemet ikke virker som det skal. Han har også sett gang på gang at fosterforeldre motarbeider fosterbarnas samhold med de biologiske foreldrene. Hør denne viktige videoen slik at du får et mer nyansert bilde av det norske barnevernet enn det som representanter for systemet viser.

Her er opptaket frå paneldebatten etter Mrs Chatterjee vs Norway i Stryn 18 april. Deverre kutta opptaket innleiinga og innlegget frå Gro Hillestad Thune. Ho fekk derfor også ordet på slutten og har ei oppmoding om vegen vidare. Takk til deltakarane og dei frammøtte sin innsats.

Legg ved eit oppslag frå Hallingdølen som oppsummerer dei fyrste 5 min frå Gro som gjekk tapt.

Konklusjonen er vel at ein må legge press på storting og regjering om at menneskerettane skal følgast i Noreg. Samstundes må ein legge press på lokalpolitikarane om at det må gjerast gransking om det vert krav om dette. Geir Kjell Andersland nevner noko om dette i sitt innlegg. Yngve Nedrebø tek eit oppgjer med systemet som har vore granska i over 100 år utan at det grunnleggande vert løyst.

Haldningar, kultur, bli lytta til med respekt og eit positivt menneskesyn må på plass,

Ikkje minst kan vel alle slutte seg til oppropet – Vakn opp Noreg !

Link til opptak :

Paneldebatt etter filmen Mrs Chatterjee vs Norway i Stryn 18 februar ca kl 2015-20230418_203122-Opptak av møte.mp4

Foreininga Barnets Beste pressemelding:

Invitasjon til framsyning av filmen Mrs Chatterjee vs Norway på Stryn Kino tirsdag 18 april kl 18

Etter filmen arrangeraforeininga Barnets Beste ein kort debatt med frammøtte og deltakarar over teams. Det vert mogleg å stille spørsmål frå salen eller via teams møte link

Filmen vert vist i over 130 land, og etterkvart på fleire digitale plattformer som Netflix td.

Fyrste helga vart traileren vist over 30 millionar gangar, og filmen har fått god omtale

Under vår parole «Vakn opp Noreg», viser vi til store oppslag i utanlandske media, og ein debatt som går i utlandet. Eit stort engasjement som burde møtast med norsk media og politiskinteresse.

Filmen tek opp kulturelle skilnadar, men vitnemålaom filmen frå etnisk norske med innsyn er særs tydlege – dette er akkurat slik verkelegheita er !

Filmen er ikkje ein film mot barnevernet, men ein snill versjon med 9 års aldersgrense og viser ei heilt ordinær barnevernsak frå Noreg.

Saka var ei av dei fyrste som gav stor merksemd frå India, og etterkvart har tilsvarande engasjement funne stad i andre land. I tillegg har Noreg no rekord med over 40 saker for Den Europeiske Menneskerettsdomstolen.

Filmen har engelsk tale, men handlingane i filmen er lett å følge. Frå 2023 vert meir ansvar overført kommunane, og foreininga ynskjer fokus på korleis folket kan få innsyn i sitt barnevern og rettsvesen. Eit lukka system prega av mangel på innsyn og sterke påstandar om ukultur og maktmisbruk.

Filmen bør interesse alle foreldre og nær familie, fagfolk med meldeplikt, og ikkje minst dei med politisk ansvar og andre med eit engasjement for barnets beste.

Gro Hillestad Thune, tidlegare dommar i menneskerettsdomstolen har uttalt til VG at filmen bør gjøre at norsk barnevern «våkner». Ho har som kjent jobba lenge for gransking av barnevernet, rettsikkerheit og norske brot på menneskerettar.

– Denne filmen er som fra himmelen sendt, en alvorlig vekker om dårlig praksis, noe som det dessverre er altfor mye av i barnevernet. Norge må våkne.

Ho vil delta på teams etter filmen og tilgjengeleg for spørsmål

I tillegg vil Berit Aarset, tidlegare leiar i Human Rights Alert Norway, som var involvert i 2011, delta i Stryn med innsikt i saka som er basis for filmen.

Geir Kjell Andersland er advokat med særlig kompetanse i barne- og familierett. Han har vore regiondirektør i Bufetat og fylkesnemndsleiar i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Hordaland og Sogn og Fjordane. Han har også vore medlem av fleire offentlege utval. I tillegg har han delteke i granskingar og vil orientere litt om dette arbeidet.

Statsarkivar Yngve Nedrebø trekkjer dei store linjene og har innsikt i ulike granskingar og resultat av slike. Granskingar i Samnanger og ikkje minst i Bergen der byrådet måtte gå av som følge av rapportar om alvorlege misforhold. 

Sjå også NRK dokumentaren Skjulte bånd.

Dette er ein sjanse til at politikarar, media og andre med interesse får innsikt i barnevernet og rettsvesenet. Foreininga og panelet vil sette fokus på behovet for lokale granskingar i valåret som kjem sidan barnevernet no er tillagt enno meir ansvar. Ein må vite og ikkje anta eller tru. Meir openheit, meir demokrati og aldri meir naivitet er ord som forpliktar. Den norske debatten har vore sterkt polarisert, og ein treng ein ærleg debatt om «barnets beste».

Foreininga Barnets Beste

Tor Åge Berglid – Nestleder og møteleiar 

Link til debatten under sending:

https://teams.live.com/meet/9420592438800

Linkar til eit lite utval av mediedekning

Saker frå Dagbladet

BBC – Our World – Norway: Parents Against the State

Norway’s Silent Scandal BBC 2018

VG

Arte reportage : Norvège, familles brisées / Norway, broken families

Professor Marianne Skånland si heimeside

Pressemeldinga går til diverse media i Møre og Romsdal, samt Vestland fylke. Også kopi til partiorganisasjonar i same fylka. Oppmodinga er å ta gransking av barnevernet opp i valkampen og partiprogramma framover. Dette utspelet er for å informere media og ansvarlege om situasjonen i Noreg. Vi ynskjer å bringe ein sjanse til debatt i lokaldemokratiet og utfordrar media til å følge opp i valkampen.

Norske media har ei viktig rolle i å vere vaktbikkje for staten. Det er lokalpolitikarane som sit med ansvaret for at menneskerettane vert følgt i første rekke.

Kontaktinformasjon for oppfølging / intervju av deltakarar får ein igjennom nestleder/møteleiar Tor Åge Berglid mob 95250112

Råd til foreldre om barns behov ved samlivsbrudd

Utgitt av Bufdir 2018 (pdf-fil)

Barn i samlivsbrudd

Jeg tror mamma og pappa kommer til å bestemme det som er best for meg når de skjønner hvordan jeg har det

Jente, 13 år

Å være forelder er kanskje den viktigste oppgaven du har i livet. Oppgaven og ansvaret deler du med
barnets andre forelder. I det ligger å støtte hverandre til å gi barnet en samlet god omsorg. Ditt barns utvikling påvirkes av hvordan familien fungerer.

Hvert år opplever mange barn og unge at livet endrer seg fordi foreldrene flytter fra hverandre. Hverdagen blir annerledes. Overgangen fra å være et par som deler hverdager til å bo hver for seg og samarbeide om felles barn, er for mange utfordrende. Dette er en tid for mange følelser og tanker, og vanskelige avgjørelser må tas, ikke minst for barna.

Alle barn og familier er ulike. Likevel er det noen grunnleggende elementer i barns liv som er viktige å ta hensyn til når barn skal forholde seg til to hjem. Denne brosjyren handler om barnet ditt i samlivsbruddet, og kan også brukes når det er konflikter i samarbeidet. Her vil du finne innspill og temaer som er viktige for å ivareta barnet ditt best mulig i en ny situasjon. Tenk igjennom spørsmålene og rådene som er aktuelle, og bruk tid sammen for å finne de beste løsningene i barnets og deres liv.

Barn og unge tar skade av å leve med foreldre som har store konflikter over tid, så det er avgjørende at dere blir enige om hvordan barnet skal ha det framover. Barn opplever det som godt at foreldre står sammen om de viktige avgjørelsene. I brosjyren omtales vanlige reaksjoner og konsekvenser hos barn som lever med foreldre som sliter med å samarbeide. De minste barna trenger spesiell tilrettelegging, og dette blir omtalt i teksten.

Barn trenger begge foreldrene sine

Når jeg er hos mamma, så savner jeg pappa, og når jeg er hos pappa, så savner jeg mamma

Jente, 10 år

Barn har behov for god kontakt med begge foreldrene sine. Det beste er at begge deltar aktivt i barnets liv på mange områder. Dere har et felles ansvar for å legge til rette for at barnet har et godt forhold til begge sine foreldre. Det er viktig at barn unngår følelsen av å måtte velge mellom foreldrene sine.

Barn trenger at foreldrene er omsorgsfulle, engasjerte og sensitive. Forskning viser at menn og kvinner kan ha noe ulike måter å være foreldre på, men ikke ulik evne til å gi omsorg til barnet. Foreldre som deltar i barnets liv og aktiviteter, forblir betydningsfulle for barnet. Det å delta i mange forskjellige situasjoner og sammenhenger i barnets hverdag, er viktigere enn antall timer dere tilbringer med barnet. Det er likevel viktig å ta hensyn til barseltid og amming, der mor spiller en sentral rolle.

Barn trenger at foreldrene samarbeider

Jeg skulle ønske mamma og pappa kunne si hei til hverandre når de møtes

Gutt, 9 år

Forholdet mellom foreldre og barn er avgjørende for barnets utvikling. Forholdet mellom foreldrene er også viktig. Selv om det kan være vanskelig, trenger barna at dere samarbeider på en anstendig måte.

Etter et samlivsbrudd tilbringer barnet en del av livet sitt hos den andre forelderen. Fiendtlighet mellom foreldrene påvirker barnet negativt. Barn kan også ta til seg indirekte skyld for konflikter mellom foreldre, og barn kan agere ulikt i foreldrekonflikter.

Det er vanskelig for barn når de to viktigste personene i livet deres ikke klarer å samarbeide. Noen barn blir stille og overhjelpsomme, andre blir bråkete og sinte mens noen kan vise ulikt atferdsmønster hos hver av foreldrene. Noen barn kan komme til å løse situasjonen ved å holde tilbake informasjon og balansere mellom foreldrene, mens andre barn velger side og holder kun med den ene. Barn kan bli stresset av å bruke krefter på å overvåke hvordan konflikten utspiller seg. Forskning viser at vedvarende foreldrekonflikter ofte fører til vansker for barnet, både når det gjelder følelser, atferd og det sosiale.

Det er belastende for barn å holde tilbake informasjon, hvis de for eksempel føler at de må omskrive sine erfaringer. Barn som kan fortelle åpent til begge foreldrene, vil føle seg friere enn de som opplever at de må holde tilbake informasjon i frykt for at de voksne skal bli sinte eller såret. Barn tilpasser seg uten å tenke over at det er det de gjør. Det betyr at de kan skjule at de er lei seg eller urolige uten å si det eller vise det.

Det er naturlig at foreldre av og til er uenige, uansett om man bor sammen eller ikke. Foreldrene er modeller for barnet sitt, og barnet lærer mye om konflikthåndtering ved å betrakte de voksne. Hvis evnen til å løse uenigheter er dårlig, vil dette kunne prege barns tanker om konfliktløsning nå og senere i livet.

Tenk over

  • Vise vanlig høflighet til hverandre. Si hei og ha det.
  • Barn liker at foreldre har kontakt, informerer hverandre og tar viktige avgjørelser sammen.
  • Ikke la barn være budbringere. Det er vanskelig for dem.
  • Unngå negativ omtale av hverandre, men uten å holde tilbake reelle uenigheter.
  • Barnet er en del av dere begge. Når foreldre snakker negativt om hverandre, kan barn oppleve det som kritikk av dem selv.
  • Det er vondt for barn å høre foreldre snakke nedlatende og uvennlig til hverandre.
  • Høye stemmer og aggressivt kroppsspråk er skremmende for barn.
  • Hvilke andre personer er viktige i vårt barns liv?
  • Hva er bra i vårt barns liv – og hvordan kan vi bevare mest mulig av dette?
  • Hvis det er praktisk mulig, er det godt for barn å beholde den samme barnehagen eller skolen som tidligere. Da vil en stor del av hverdagen forbli som før.
  • Kan vi gradvis gjøre om på rutinene, slik at ikke alt endres på en gang? Hvordan skal vi innrette oss med stell, lekseoppfølging og aktiviteter?
  • Det er viktig for barn å ha god kontakt med storfamilien.
  • Hvordan skal barnet beholde de etablerte vennskapene til jevnaldrende?
  • Har vi tradisjoner i vår familie som vi ønsker å videreføre?

Barn trenger stabilitet

Jeg vil gjerne bo sånn at jeg kan fortsette å ta følge med bestekompisen min til skolen

Gutt, 8 år

Barn har relasjoner til mange andre enn bare foreldrene. Hverdagens aktiviteter og gjentakelser gir forutsigbarhet og trygghet.

Når foreldrene flytter fra hverandre, medfører det store endringer i livet – både for barn og voksne. Da er det godt for barnet at mest mulig forblir som før. Den første tiden kan det være en fordel for barnet å unngå store endringer i det mønsteret barnet og familien har vært vant til. Jo mer som kan beholdes av det som har vært trygt og kjent, jo bedre for barnet. I et barns liv er det også andre faktorer enn foreldrene som er viktige. Skole, barnehage, bolig, venner, familie og kjæredyr er eksempler på dette.

Barn utvikler seg raskt. De løsningene dere velger nå, vil måtte endres ettersom barnets behov og
omstendighetene rundt endrer seg. En femåring har helt andre behov enn en tiåring eller en fjortenåring. Et yngre barn vil ofte være opptatt av og bekymret for konkrete løsninger, som hvor katten skal bo. En tenåring vil kanskje være aller mest opptatt av å kunne beholde kontakten med venner og aktiviteter, som for eksempel bursdager til venner, treninger osv.

Den beste løsningen for barnet kan endre seg raskt, og det er viktig å være lydhøre for dette. Eksempler
på endringer er flytting, endret jobbsituasjon, sykdom og nye partnere.

Barn trenger gode foreldresamarbeidsavtaler

Nå er det vår oppgave å lappe hjertene til barna våre.

Mor, 32 år

Likestilling mellom kjønnene er en viktig verdi i det norske samfunnet. De fleste barn i Norge tilbringer mye tid med begge foreldre, og det er vanlig at begge foreldre sammen fortsetter å ivareta omsorgsoppgavene for barna, også etter samlivsbrudd.

I Norge praktiseres mange ulike bostedsløsninger. I hovedsak forsøker familien å finne en ordning som passer til sitt barn og til sine liv. Retten til samvær er lovregulert, men ikke omfanget av samværet. Omfanget av samværet skal heller ikke bestemmes ut fra et rettferdighetsprinsipp. I barneloven omtales «vanlig samvær», men denne definisjonen er ikke tenkt som en hovedregel. Hovedregelen er at tidsfordelingen mellom foreldrene skal avtales utfra det enkelte barnets behov. Barn tenker ofte at rettferdighet er lik fordeling av tid, og kan sette sine egne behov til side.

Det er mange hensyn å ta når dere skal lage en foreldresamarbeidsavtale. En avtale skal ikke lages én gang for alle. Den bør evalueres og justeres mange ganger for å passe best mulig til barnets utvikling og foreldrenes behov.

Mange lager midlertidige avtaler for å følge med på hvordan barnet reagerer på endringer. Slik kan foreldrene vise respekt for at barnets liv forandrer seg. Det er viktig å følge med på barnets reaksjoner.

Fagfolk i barnehage og skole kan mye om barns utvikling, og kjenner som regel barnet ditt godt. Å innhente informasjon herfra kan bidra til at dere blir oppmerksomme på endringer og reaksjoner hos barnet.

Det kan være enklere å finne gode løsninger for barna ved å sette seg inn i hva som kjennetegner barnets behov akkurat nå.

Tenk over dette når dere skal skrive foreldresamarbeidsavtale

  • Barnets alder og modenhetsnivå.
  • Barnets rett til å uttale seg om sine ønsker og tanker.
  • Hvilke praktiske løsninger vil vi videreføre?
  • Hvor lang avstand er det mellom hjemmene?
  • Unngå ordninger som innebærer for mye stress for barnet.
  • Noen barn har spesielle behov – er det elementer vi bør være ekstra oppmerksomme på og ta hensyn til?
  • Det er viktig å bevare et godt og nært forhold mellom søsken.
  • Evne til å samarbeide og bygge bro mellom hjemmene.
  • Hvordan formulere en avtale som kan gjennomføres i praksis?

Foreldresamarbeidsavtalen er en digital ressurs som kan gjøre det enklere for dere foreldre å lage en avtale sammen. Den finner dere her.

Psykiske problemer hos barn

Posted: 12th februar 2022 by admin in Studies
Tags: ,

I Norge antar man at mellom 10 % og 20 % av alle barn har psykiske vansker som plager barnet så mye at det går utover et eller flere områder (Dybing & Stoltenberg, 2006; Mathisen 2009). I følge tall fra Helsedirektoratet har ca 70 000 barn og unge psykiske lidelser som må
behandles. De vanligste lidelsene blant 6 – 12 åringer er hyperaktivitet, konsentrasjonsvansker og atferdsforstyrrelser, mens blant ungdom er mange plaget av angst og depresjon, flere jenter enn gutter (Stortinget, 2011). Omtrent 5 % av barna i grunnskolen antas å ha ADHD
(Heiervang et al. 2007). De vanligste psykiske lidelsene i ungdomsårene er henholdsvis angst, depresjon og atferdsforstyrrelser (Mathiesen, 2009). Hos de fleste er symptomene forbigående, men mellom 25-40% av de som opplever symptomene, vedvarer de i mange år.

Den høyeste andelen barn og unge med psykiske vansker og normbrytende atferd, finner man i familier hvor foreldrene selv har psykisk sykdom, er rusmisbrukere eller voldelige eller har visse typer minoritetsbakgrunn (Mathisen 2009). Denne typen familier er få, så størsteparten av barn med psykiske vansker finnes i de vanlige familiene, uten denne typen alvorlige belastninger (Mathisen 2009). Forskning indikerer at barn fra fattige familier rapporterer psykiske vansker oftere enn barn fra familier med god råd (Bøe, 2011). Familiene i barnevernet er ofte kjennetegnet av å ha flere risikofaktorer på en rekke områder i livet, og er særlig utsatte for psykiske vansker og lidelser (Clausen 2000, Kristofersen 2005, Iversen 2008, Holtan og Rønning et al. 2005, Janssens and Deboutte 2010, Egelund 2007, Kjelsberg
& Nygren 2004). Det er veldokumentert at familiene i barnevernet er uforholdsmessig høyt belastet på de fleste områdene i livet; fattigdom, sosial ulikhet, fysisk og psykisk sykdom, økt dødelighet og lav utdanningsnivå. De fleste studiene i Norge som tar for seg psykisk helse
blant barnevernsbarn, undersøker barn som er plasserte utenfor hjemmet.

Det er færre undersøkelser av psykisk helse blant hjemmeboende barn med vedtak fra barneverntjenesten.

Uansett hvor ofte dere sier, «det spiller ingen rolle hvem som oppdrar et barn så lenge de er trygge og elsket,» viser dataene at det å oppdra av begge biologiske foreldre er en av de sterkeste prediktorene for hvorvidt et barn vil faktisk være trygg og elsket.


Men ikke ta mitt ord for det. Lytt til ekspertene:


Å beskytte og forkjempe for barn innebærer å forstå hvordan biologisk forbindelse i foreldre-barn-forholdet påvirker barnets trivsel. Den statistiske virkeligheten er at det er betydelige fordeler og beskyttelse når et barn blir oppvokst av begge biologiske foreldre. Ingen annen familiestruktur tilnærmer seg fordelene for barn som er oppvokst – ikke bare av to kjærlige voksne, heller ikke bare av en gift mann og kvinne, og heller ikke av deres egne ugifte foreldre – men av deres gifte biologiske foreldre.


Grafen nedenfor gjenspeiler data fra National Incidence Study (nummer 4) i 2010, en periodisk overvåking av fysiske, seksuelle og emosjonelle overgrep mot barn. Det er tydelig at overgrepsnivået er langt lavere hos «gifte biologiske foreldre» (den eneste kategorien der begge foreldrene er barnets biologiske foreldre) enn noen annen kategori.

En massiv studie utført av Center for Disease Control målte forekomsten av traumatisk hendelse for barn som bodde med begge biologiske foreldre sammenlignet med barn som bor med en eller ingen av de biologiske foreldrene. Resultatene av funnene: «Av de spurte barna hadde 70 prosent av de i et hjem med begge biologiske foreldre ikke opplevd noen av de identifiserte traumatiske forholdene (å leve med en som er psykisk syk eller selvmordende, bo sammen med noen som hadde et alkohol- eller rusproblem, vitne til vold i husholdningen osv.) mens bare 20 prosent med en eller ingen biologisk forelder i hjemmet opplevde ingen av omstendighetene. Forfatterne av studien sier at de så på disse ni bivirkningene fordi forskning har vist at barn sannsynligvis vil oppleve langtidseffekter – inkludert dårlig voksen helse, risiko for ulovlig stoffmisbruk og risiko for selvmord – fra traumatiske hendelser som ble opplevd på et tidlig alder.»

Kilde: https://world.wng.org/2014/05/cdc_children_do_best_with_two_biological_parents

En annen nyere studie avdekket at barn er sunnere og mer sannsynlig å vokse opp med en god utdanning og få en god jobb hvis deres biologiske far er med dem. Men når en stefar flyttet inn i et familiens hjem er det ingen fordeler for barna.


[Rapporten] sa at når enslige mødre fikk selskap av barnas biologiske far, så hvis familien holdt seg sammen, var det like sannsynlig at barna klarte seg så vel som barn fra de best stående familiene, de som alltid ble ledet av en mor og far. Men hvis en stefar blir medlem av en familie ledet av en ensom mor, vil barna sannsynligvis vokse opp med de samme problemene som barn fra familier som fortsatt blir ledet av en enslig mor.
Den vel forståede risikoen som barn som er ivaretatt av en biologisk fremmed, er selve grunnen til at adoptivforeldre med rette blir gjennomgått før og før tilsyn etter at et barn har blitt plassert hos dem.

I en fersk studie, “The Puzzle of Monogamous Marriage,” skriver forfatterne:


Mye empirisk arbeid i monogame samfunn indikerer at høyere grad av beslektighet blant husstandens medlemmer er assosiert med lavere frekvenser av overgrep, omsorgssvikt og drap. Å bo i samme husholdning med genetisk ubeslektede voksne er den største risikofaktoren for overgrep, omsorgssvikt og drap på barn. Stemødre har 2,4 ganger større sannsynlighet for å drepe sine stebarn enn fødemødre, og barn som lever med en ikke-relatert forelder er mellom 15 og 77 ganger større sannsynlighet for å dø ’tilfeldigvis’.

Kilde: https://royalsocietypublishing.org/doi/full/10.1098/rstb.2011.0290

Det er også risiko for barn som bor sammen med stemor. Tre økonomer fra Princeton fant ut at barn som bor med stemoren sannsynligvis har mindre helsehjelp, mindre utdanning og mindre penger brukt på maten enn barn som er oppdratt av deres biologiske mødre.
Blant barn over ett år som bodde hos begge biologiske foreldre, fant helsestudien at 61 prosent har hatt en medisinsk kontroll i løpet av det siste året. Men blant de som bodde med stemoren og fødselsfaren, falt tallet til 46 prosent – og av dem hvis biologiske mor var død, hadde bare 35 prosent sett en lege.


Av barna som bor sammen med sine biologiske foreldre, bruker 74 prosent bilbelter nesten hele tiden, mot 63 prosent av de som bor hos stefar og biologisk mor og 52 prosent av dem som bor hos en biologisk far og stemor.
Familier med en stemor rapporterte at husholdningenes matutgifter var omtrent 5 prosent lavere for hvert stebarn enn i familier der begge biologiske foreldre var til stede, fant matstudien.
I familier der kvinner har omsorg for både stebarn og biologiske barn, gikk det biologiske barnet i gjennomsnitt på høyskole i et år, mens det gjennomsnittlige stebarn ikke gikk på høyskole.

Kilde: https://www.princeton.edu/~accase/downloads/Mothers_and_Others.pdf

Tiår med forskning på familiestruktur (eller bare googling “mother’s boyfriend”) avslører at det krever mer enn å være i et romantisk forhold til et barns foreldre, for å være en god forelder for et barn. Det er anerkjent at voksne reagerer annerledes på barn som ikke er biologisk relatert til dem. De har en tendens til å være mindre investert, koblet og beskyttende mot ubeslektede barn. Dette fenomenet er kjent som «Askepotteffekten.» Det er mer sannsynlig at barn blir neglisjert og misbrukt når de bor sammen med en ikke-relatert samboende voksen, spesielt en ikke-relatert hann.
Brad Wilcox oppsummerer dataene fra den fjerde nasjonale forekomststudien av overgrep og forsømmelse av barn:
… barn som bor sammen med moren og kjæresten er omtrent 11 ganger mer sannsynlig å bli seksuelt, fysisk eller følelsesmessig mishandlet enn barn som bor sammen med sine gifte biologiske foreldre. På samme måte er det seks ganger større sannsynlighet for at barn som bor sammen med moren og kjæresten blir fysisk, følelsesmessig eller pedagogisk forsømt enn barn som bor sammen med sine gifte biologiske foreldre. Med andre ord, et av de farligste stedene for et barn i Amerika å finne seg selv i, er et hjem som inkluderer en ikke-relatert mannlig kjæreste – spesielt når kjæresten overlates til å ta seg av et barn av seg selv … Vitenskapen forteller oss at barn er ikke bare mer sannsynlig å trives, men det er også mer sannsynlig at de bare overlever når de er oppvokst i et intakt hjem ledet av sine gifte foreldre …

https://www.nis4.org/nishome.asp